Bedre for de fleste uføre

 
Arbeidsminister Robert Eriksson må forsvare uførereformen, som et samlet storting vedtok. (Foto: Øyvinn Myge).

 

Fra nyttår blir det lettere å kombinere arbeid og uføretrygd, og de aller fleste uføre tjener på uførereformen.

Hvis du leser aviser, virker det som om uførereformen er noe Høyre og Fremskrittspartiet har kokt sammen i ren ondskap for å ramme de svake i samfunnet.

I virkeligheten er reformen vedtatt av et enstemmig storting, men full støtte fra Arbeiderpartiet og SV.

Og de fleste uføre vil tjene på reformen: - Den nye uføretrygden blir høyere etter skatt; økningen i gjennomsnittlig uføretrygd etter skatt er anslått til om lag tre prosent de første årene, heter det i Stolteberg-regjeringens egen oversikt.

Les den her: Spørsmål og svar om uførereformen

Norge har 309.000 mennesker som får uførepensjon.

 

Det er flere personer enn i hele Sør-Trøndelag.

Eller like mange som som bor i Tønsberg, Sandefjord, Kristiansand, Ålesund, Molde, Bodø, Tromsø  - samt Lillehammer, Hamar og Kongsberg  - til sammen.

Tidligere var uføretrygd i praksis en enveisgate, hvor du ble straffet hardt om du arbeidet ved siden av trygden.

Hovedprinsippet i uføretrygden er at det skal lønne seg å arbeide så mye man klarer, uten at det går ut over trygden.

Det er en veldig fornuftig reform, som er bra både for den enkelte uføre og for samfunnet.

Årsaken er selvsagt at de aller fleste har en viss arbeidsevne.


Mange uføre ble alderspensjonister i 2013, men i år har det kommet stadig flere uføre. (Kilde: NAV).

Det er viktig at samfunnet legger til rette for at så mange som mulig yter etter evne og mottar etter behov.

Problemet er at enkelte trygdemottakere i ekstreme tilfeller får vesentlig mer i trygd enn de ville fått ved å arbeide.

Nedtrappingen av barnetillegget i uføretrygden viser hvor vanskelig det er å forandre, uten at noen kommer urettferdig dårlig ut.

Regjeringen foreslår å legge om fra et behovsprøvd barnetillegg til et standardtillegg.

Forslaget er å trappe ned med 25 prosent årlig over fire år, slik at alle får et standardtillegg fra 2019.

Her kan du lese mer: Spørsmål i Stortinget til Robert Eriksson

Dette er selvsagt et minefelt.

Reglene er kompliserte, og i dag er det 19.140 uføre med barn som får barnetillegg - og 26.280 uføre med barn som ikke får barnetillegg. 

I dag får de uføre som får barnetillegg 35.348 kroner per barn per år.

Forslaget til kutt får neppe flertall i Stortinget. 

  • En mulig løsning er å skjerme de som allerede har ordningen, men sette bom for nye.
  • Et annet alternativ er å legge mer vekt på arbeidsevne og vurdere den enkeltes situasjon.
  • Et tredje alternativ er enda lengre nedtrapping eller høyere standardtillegg for alle.

Et humant samfunn kan ikke straffe økonomisk mennesker som ikke kan arbeide.

Men: Det bør alltid lønne seg å arbeide noe, hvis man kan.

Arbeiderpartiet og den avgåtte regjeringen klarte ikke å manne seg opp til å finne en løsning på barnetillegg i uføretrygden.

Et av forslagene Arbeiderpartiet vurderte var nøyaktig likt det som nå er foreslått.

Les mer i Aftenposten: Ap i regjering vurderte kutt i barnetillegg til uføre

Nå kan de glede seg over at Erna Solberg, Siv Jensen og Robert Eriksson må forsøke å forklare hvorfor en alenemor i rullestol skal få mye dårligere råd fremover.

Det er fristende partitaktisk, men alle partiene på Stortinget bør utfordres til å slå ring om uførereformen.

Spesielt  interessant er hva Arbeiderpartiet vi lande på når det gjelder barnetillegget i uføretrygden.

Ifølge partiets sosialpolitiker Anette Trettebergstuen er de «midt mellom Høyre og SV i denne saken».

En stor og viktig reform som Uførereformen må bygget på tverrpolitisk enighet, slik at de uføre ikke blir kasteballer i politiske vindkast.

Og mediene må få med seg at hovedlinjene i reformen er vedtatt av et samlet storting, at den er «sukret» med tre prosent økning i trygdeutbetalingene, og at de aller fleste uføre kommer bedre ut.

#Uførereformen #Stortinget #Barnetillegg #Stavrum #Nettpåsak

comments powered by Disqus
hits