hits

Skolestreiken har to tapere

kommentarer
kommentarer
Kommentarer

 
KS-styreleder Gunn Marit Helgesen er fornøyd med at den nye avtalen lar skolene og lærerne finne løsninger lokalt. (Foto: Jørgen Berge, Nettavisen).

 

Rundt 100.000 skolebarn måtte svi fordi lærerne og arbeidsgiverne ikke har gjensidig tillit. Tilbake etter streiken står to svekkede parter.

Steik er som en krig - lett å sette i gang, vanskelig å få slutt på.

Nå er lærerstreiken over, og løsningen som ligger på bordet er et typisk kompromiss:

  • Lærerne slipper unna 7,5 timers tvungen tilstedeværelse på skolene.
  • Til gjengjeld fikk KS medholdt i at lærerne ikke lenger får bestemme selv.

Det verste med lærerstreiken er at den demonstrerer mangel på tillit mellom arbeidsgiver (KS), lokale ledere (rektorene) og de ansatte (lærerne).

Det beste med løsningen er at den flytter makt fra den enkelte lærer, og over til lokale forhandlinger.

Blir lærerne og rektor ikke enige, skal saken løftes til mekling hos kommunen eller fylkeskommunen.

I praksis betyr det en sikkerhetsventil for minnelige løsninger hvis samarbeidsklimaet på en skole har blitt dårlig.

Lærerne har riktignok vetorett hvis de er uenige i både rektors beskjeder og meklingsresultatet.

Men det er mer i teorien.

I praksis er det et ris bak speilet: Dersom enkeltlærere stadig trosser meklingsresultatet, vil det undergrave ordningen - og friheten til å styre sin egen arbeidsdag vil forsvinne.

- Det er to svekkede parter som står tilbake etter streiken, sier BI-professor, og ekspert på refomer i offentlig sektor, Johan From, til Finansavisen.

BI-professoren mener at begge parter nå må bidra til samarbeid om bedre kvalitet i læringen, og at lærerne ikke kan «rope på tillit når norsk skole er så svak».

Det siste er et viktig poeng. 

Den nye avtalen mellom KS og Utdanningsforbundet sier at partene skal sette ned et utvalg som skal utrede arbeidstiden i skolen frem til utgangen av 2017.



(Kilde: Protokollen mellom KS og Utdanningsforbundet).

Du kan lese avtalen her: Tariffrevisjonen 2014.

Jeg synes teksten i avtalen er bra, fordi den fastlår at arbeidstiden til lærerne skal innrettes slik at den blir best mulig for elevenes læring, utvikling og danning.

Utredningene og forsøkene som nå skal gjennomføres vil gi nye fakta om hva som virker best - mer tid på skolen, eller økt frihet til å arbeide hjemmefra.

Norge bruker hundrevis av milliarder kroner på en internasjonalt middelmådig skole. Med vår høye yrkesdeltakelse, høye utdanningsnivå og tilgang til økonomiske ressurser, må lista settes høyere. 

Lærerne har rett i at man ikke skal måle for målingens skyld, men det betyr ikke at klare mål og målstyring er dårlige verktøy.

Hvis man ikke er enige om hva som kjennetegner en god skole, kan man heller ikke vite om man er på rett vei.

Spesielt tilhengerne av en offentlig skole bør være pådrivere for å få best mulig undervisning ut av de offentlige milliardene.

Det kan umulig være riktig å la det skure og gå, og drive skolen etter innfallsmetoden.

Nå må KS og Utdanningsforbundet rydde opp internt, og sørge for at ledelsen er i takt med medlemmene.

Fire streiker på seks oppgjør viser at det er for lett å ty til streikevåpnet - spesielt når det ikke går ut over partene, men bare skolebarn og uskyldige tredjeparter.

Derfor har skolestreiken få vinnere, og mange tapere.

#KS #Utdanningsforbundet #Arbeidstid #Skole #Lærere #Lærerstreik #Stavrum #Nettpåsak

comments powered by Disqus