Grip inn mot lærerstreiken!

 
Sentralstyret i Utdanningsforbundet sliter med at de først sa ja, mens medlemmene sa nei. (Foto: Utdanningsforbundet).

 

Når partene mangler evne til å stanse lærerstreiken, må staten snart gripe inn med tvungen lønnsnemnd.

Hver dag rammes 93.000 skolebarn av lærerstreiken.

Det er bare tredjepart som rammes:

  • De streikende selv taper ikke fem øre på å holde seg borte fra jobben.
  • De får skattefradrag for fagforeningsavgiften når de fyller opp streikekassen.
  • Og de slipper å betale skatt på streikebidrag når de streiker.

Slik streiken nå står, så er det bare et tidsspørsmål før det blir tvungen lønnsnemnd.

Det vet lærerne også, selv om de kommer til å skrike opp mot regjeringen når den griper inn.

Les tidligere blogger:

Lærerne streiker uten klare krav

Kaotisk lærerstreik

Sparer 11 mill. per streikedag

Lærerorganisasjonene og KS møttes i helgen for å forhandle frem en løsning, men forsøket strandet.

Uenigheten er så minimal at streiken ville vært løst i privat sektor.

Der gjør spillereglene i streik at partene mykes opp:

Ansatte som streiker risikerer å ramme sine egne arbeidsplasser - mens arbeidsgiveren som regel taper stort økonomisk på streik.

I det offentlige taper ikke partene fem øre, kun uskyldig tredjepart.

Og det er noe av forklaringen på fire streiker på de seks siste oppgjørene.


Kommunene sparer 15,6 millioner kroner om dagen på spart lønn under streiken.

 

Hvis partene hadde vilje og evne til å finne en løsning, ville lærerstreiken vært over.

Partene er nemlig enige om at lærerne og rektor på hver skole bør bli enige om  hvor mye lærerne skal være tilstede på skolen.

Uenigheten går på hvem som har siste ordet hvis de ansatte og arbeidsgiveren er uenig.

I alle andre yrker er det en selvfølge at arbeidsgiver - som betaler lønnen - til syvende og sist avgjør hvor arbeidet skal utføres.

I en mediebedrift er det for eksempel ikke fritt frem for hver journalist å gå hjem, selv om  jobben kan gjøres hjemmefra.

Ønsker om å jobbe hjemmefra avtales mellom den ansatte og arbeidsgiver.

Det går som regel bra, hvis argumentet er godt.

Ingen er tjent på å diktere frem en uhensiktsmessig arbeidsform.

Men arbeidsgiver må ha siste ordet, det skjønner de fleste.

Nå streiker lærerne for et prinsipp der den ansatte selv som skal bestemme, selv om rektor og arbeidsgiver er uenig.

Les Utdanningsforbundets versjon: KS krever fortsatt økt tilstedeværelse

KS mener at de stadig gir i forhandlingene, men at lærerne krever mer og mer.

- Jo mer vi kommer lærerorganisasjonene i møte, desto mer rygger di. Slik kan vi aldri komme til en løsning. Da er det ikke lenger forhandlinger, sier forhandlingsleder i KS, Per Kristian Sundnes.

Les hva KS mener: - Lærerorganisasjonene rygger

Evnen til å finne en løsning preges av at både Utdanningsforbundet og KS har unntakstilstand.

Utdanningsforbundes ledelse sa ja til en løsning, som medlemmene vraket i uravsteming. Ledelsen tar neppe sjansen på å være smidige en gang til.

Og hos KS er det ledervakum etter at Sigrid Vågeng gikk av etter uenighet med styret i oktober 2013.

Den nye KS-direktøren, Lasse Hansen (bildet), tiltrådte som ny leder for en drøy måned siden.

Slik konflikten står nå, virker det langt frem til en forhandlingsløsning.

Den blir ikke lettere av mangel på ledelse hos begge parter, samt at ingen av partene taper noe særlig på å ha en konflikt.

Det er bare de 93.000 skolebarna som rammes av streiken.

På vegne av dem: Det er nok nå!

#KS #Utdanningsforbundet #Lærere #Lærestreik #Tilstedeværelse #Skole #Stavrum #Nettpåsak

comments powered by Disqus
hits