Bøndene får luft og godt snakk


Landbruksforsker Ivar Gaasland har rett i at vi trenger en ny landbrukspolitikk. (Foto: Heidi Schei Lilleaas, Nettavisen).

På ti år er hvert fjerde norske gårdsbruk nedlagt. Bak slagordene er det stort flertall på Stortinget for å fortsette nedbyggingen.

Jordbruksoppgjøret er inne i sluttfasen.

På Stortinget har Venstre og Kristelig Folkeparti foreløpig sagt nei til å hjelpe Arbeiderpartiet med å overby statens tilbud til bøndene.

Mange mener det handler om partitaktikk: - Mitt inntrykk er at mange av disse politikerne ikke tenker på hvordan de skal få til et lønnsomt landbruk, men mer opptatt av partipolitisk spill, sier førsteamanuensis Ivar Gaasland ved Institutt for Økonomi på Universitetet i Bergen til Dagsavisen.

Gaasland deltok på gårsdagens Civitia-frokost, rett over gaten for Stortinget.

Les saken her: - Fjern tollmuren helt!

Norge bruker årlig rundt 20 milliarder kroner på direkte og indirekte støtte til bøndene.

Men politikken har vært en fiasko:

  • Jordbruket nedbygges uansett regjering og milliardstøtte
  • Norge har verdens høyeste matpriser og importen øker.

Skal man tolke debattens som nå foregår i Stortinget, er det nytteig å huske følgende: Nedbyggingen av jordbruket fortsatte under den rødgrønne regjeringen.



Som grafikken viser, forsvinner rundt 2,5 prosent av alle norske gårdsbruk årlig.

I klartekst: Er det 40 gårsdbruk i en kommune ett år, er tallet 39 året etter.

Om det føles sakte, så går det fort utfor.

Eller for å sitere Statistisk sentralbyrå: Førebelse tall for 2013 viser at talet på jordbruksbedrifter gjekk ned 2,8 prosent fra 2012 til 2013, til 43.500 bedrifter.

Les tallene her: Strukturen i landbruket

Det positivet er at det meste av jorden likevel drives videre.

Arbeiderpartiet har altså ledet en regjeringen som har gitt færre, men større, gårder.

Siden 2003 er hver fjerde gård nedlagt, mens 95 prosent av jorda er drevet videre.

Hvis du ikke tror det, kan du lese her.

Akkurat som Fremskrittspartiets landbruksminister Sylvi Listhaug sier hun vil gjøre, og som Bondelaget raser over.

Sånn sett er Arbeiderparties omsorg for bøndene litt historien om de siste dagers hellige.

Selvforsyning og matsikkerhet er det dårligste argumentet for å subsidiere norsk landbruk.

Vår beste trygghet er at det finnes et verdensmarked på korn.

Nordmenn er under 1/1000 av verdens befolkning og vi har høy kjøpekraft.

Vi vil alltid kunne kjøpe korn av store eksportører som USA, Kanada og Australia.

Andre land, som Nord-Korea, har prøvd seg på selvforsyning.

Det er virkelig risikabelt hvis avlingene slår feil.

Hos Felleskjøpet får norske bønder nå 2.920 kroner for et tonn hvete.

Tolllmurer gjør at vi ikke kan importere den samme hveten fra verdensmarkedet, der prisen ligger på 1.940 kroner.

Prisen på hvete på verdensmarkedet ligger cirka 1000 kroner lavere per tonn enn i Norge.

 

Jeg mener at det beste argumentet for å bruke 20 milliarder kroner på jordbruket er å sikre bosetting i distriktene og hindre at Norge gror igjen.

Men samtidig må vi ha en politikk som bidrar til å gjøre jordbruket mindre ulønnsomt.

Hvis ikke ender vi med et distrikts-Norge som går på NAV eller er offentlig ansatte.

Stadig flere småbønder jobber ved siden av gården, og det er bra.

Men vi må også regne med overgang fra familiejordbruk til større og mer effektive enheter.

Dersom Arbeiderpartiet virkelig vil snu utviklingen, så bør de utfordres til å si hva som da er målet - og hva det vil koste.

#Stortinget #Hvete #Globalhandel #Jordbruksoppgjøret #Listhaug #Storberget #Stavrum #Nettpåsak

comments powered by Disqus
hits