Politikere ut av Nobelkomitéen


Alle fem i Nobelkomitéen er eks-politikere: Thorbjørn Jagland (Ap), Kaci Kullmann Five (H), Berit Reiss-Andersen (Ap), Gunnar Stålsett (Sp), Inger-Marie Ytterhorn (Frp). Helt til høyre, sekretær Geir Lundestad. Foto: NTB scanpix.

Norge har ingenting å frykte økonomisk fra Kina. Vi må ha mot til å kritisere landets omfattende brudd på menneskerettighetene.

Om to uker kommer Tibets åndelige leder, Dalai Lama, til Norge.

Han representerer et land som er okkupert og undertrykket av kineserne, og mange mener at norske myndigheter må vise støtte til den tidligere Nobelpris-vinneren ved å møte ham på høyeste politisk nivå.

Samtidig er Kina et sammensatt land.

Det enorme riket med 1,4 milliarder mennesker rommer både alvorlige brudd på menneskerettighetene - og samtidig en evne til å løfte hundrevis av millioner av mennesker ut av sult og fattigdom.

Sånn sett kunne kinesiske myndigheter selv fått Nobels fredspris.

Men det betyr ikke at venner av Kina må akseptere landets omfattende brudd på menneskerettighetene.

To ganger har Nobelkomitéen delt ut priser som må forstås som en skarp kritikk av kinesisk politikk:

  • Først da Dalai Lama fikk fredsprisen for 25 år siden.
  • Og sist da prisen gikk til aktivisten Liu Xiabo (bildet under)  i 2010.

Det er ikke norske myndigheter som deler ut prisen, men Norge bør heller ikke unnskylde prisutdelingene.

Dalai Lama fikk prisen for sin langvarige motstand mot å bruke våpen i frigjøringskampen for Tibet.

Han har levd i eksil i India siden 1959 mens landet har vært okkupert.

Her kan du lese begrunnelsen: Tildelingstalen for Dalai Lama

Liu Xiabo (bildet) fikk prisen for «hans lange og ikke-voldelige kamp for sentrale menneskerettigheter i Kina», som det het i begrunnelsen.

Den Norske Nobielkomite begrunner utdelingen med at det er nær sammenheng mellom menneskerettigheter og fred.

Svært få har kritisert prisutdelinger til motstandskampen i Tibet eller kinesiske menneskerettigheter, selv om både Dalai Lama og Liu Xiabo har kritikere.

Det sentrale er at Norge huser Nobelkomitéen, og at vi har tatt på oss jobben med å være en frihavn for årlige prisutdelinger som kan være kontroversielle og støtende for mektige krefter.

Å nekte å møte en tidligere Nobelpris-vinner virker unnvikende, uansett hva kinesiske myndigheter mener.

Det er ikke Norge som har okkupert Tibet, for å si det enkelt.

Stortingspresident Olemic Thommessen vil ikke møte Dalai Lama, selv om han er tidligere leder for Tibetkomiteen.

Og utenriksminister Børge Brende og statsminister Erna Solberg har foreløpig ikke svart på om de vil møte ham.

Økonomisk er det uten betydning.

Norge kjøper varer for over fire milliarder kroner i måneden fra Kina, mens vi kun eksporterer en tredjedel.

Handelsunderskuddet mot Kina er altså på rundt 2,5 milliarder kroner - i måneden.

Vi har absolutt intet å frykte økonomisk.

Norsk laks finner sine veier inn til Kina via 3. land, og Norge får kjøpt de produktene vi ønsker fra Kina, uansett.

 

Det alvorlige dilemmaet er om det er konstruktivt eller ikke å møte Dalai Lama. 

Hensikten må være at vi tror at et møte kan påvirke kineserne positivt.

Det tror ikke Kina-ekspert Henning Kristoffersen: - Det vil bli sett på som et tydelig tegn på at den norske regjeringen ikke vil forbedre forholdet til Kina, sier han til Dagsavisen.

Kristoffersen mener at Norge ved å møte Dalai Lama nå, i praksis stenger mulighetene for å få tilgang til kinesiske beslutningstakere i årene fremover.

- Alle de store problemene vi har i dag, både når det gjelder miljø, klima og energi, er Kina en del av. Men samtidig som Kina er en del av problemet, er Kina også en del av løsningen, mener Kristoffersen.

At Dalai Lama kommer til Norge for å markere 25 års-jubileet for prisen, er først og fremst et forhold mellom ham og Nobelkomitéen.

Dalai Lama er en kontroversiell figur i Kina.

Det er kjent at han fikk millionstøtte fra CIA på 60-tallet, og kritikerne mener han står for et føydalsamfunn med livegenskap (slaveri). 

Alle nordmenn trenger ikke omfavne Dalai Lama, selv om han fikk Nobels fredspris. 

Det er ikke Norge som deler ut Nobels fredspris, men Den Norske Nobelkomitéen.

Men norske politikere har seg selv å skylde for at det oppfattes slik.

Nobelkomitéen brukes som en belønning for lang og tro tjeneste til eks-politikere.

Et godt eksempel på det er hvor fornærmet tidligere Frp-leder Carl I. Hagen ble da han ikke fikk sitte i komitéen.

Les saken: - Jeg er ydmyket

Stortinget oppnevner medlemmene i Nobelkomitéen, men det er ingen regel som sier at vervet skal gå til eks-politikere.

Det er en uskikk som skaper uklare roller og problemer som det Norge nå har med Kina.

Når tidligere statsminister Thorbjørn Jagland deler ut Nobels fredspris, er det ikke rart at Kina oppfatter utdelingen som offisiell politikk fra Norge.

Alle i komitéen har en politisk bakgrunn på høyt nivå:

Det er umulig å oppfatte en slik politisk sammensatt komite som helt uavhengig av norske myndigheter.

Dette inntrykket forsterkes av at det som regel aldri er noen kritikk av prisutdelingen fra norske politikere.

Derfor må eks-politikerne ut av Nobelkomitéen, slik at den blir oppfattet som fullstendig uavhengig.

Det er bra - både for prisen og for Norge, selv om det betyr færre godbiter til norske eks-politikere.

#Nobel #Fredspris #Lama #Xiabo #Stortinget #Nobelkomiteen #Stavrum #Nettpåsak

comments powered by Disqus
hits