Kvinner som ikke vil jobbe


Integreringsminister Solveig Horne og Fremskrittspartiet har vært opptatt av å stenge grensene. Nå handler det om å åpne grensene inn i arbeidslivet. Foto: Ilja C. Hendel.

Hvorfor er det så mange kvinnelige flyktninger som aldri kommer i arbeid?

En av de store fordelene i norsk økonomi er at vi har høy sysselsetting. Hovedårsaken er at norske kvinner jobber.

For mange flyktninger er det helt motsatt, ifølge FAFO-forsker Anne Britt Djuve:

- Noen, spesielt kvinner, er ikke orientert mot lønnet arbeid. De har aldri vært i lønnet arbeid, de har ingen ønsker om å jobbe og familien deres ønsker heller ikke at de skal jobbe, sier hun til Aftenposten.

Djuve er ekspert på innvandreres og flyktningers yrkesdeltakelse.

Hun peker på at mange av dem opplever at de ikke har en sjanse til å få jobb, og at de bruker religion som strategi for å velge bort yrkeslivet - for eksempel ved ikke å kunne arbeide i en kantine som serverer svinekjøtt eller øl, eller at de må gå i så lange skjørt at enkelte arbeidsoppgaver blir umulige.

Løsningen blir å overleve på sosialtrygd og andre offentlige ytelser.

NAV har mange tiltak for å hjelpe langtidsmottakere av sosialehjelp ut i arbeidslivet.

FAFO har studert det såkalte kvalifiseringsprogrammet, som siden år 2007 har hatt 20.000 deltakere.

Bare vel 4.000 har gått ut i jobb etter programmet. 

Dette underbygger hvor vanskelig det er hjelpe folk ut i arbeid når de først er på sosialhjelp.

Heldigvis finnes det mange innvandrere som klarer seg bra - som mannen som nylig ble kåret til «Årets forbilde», Musa Anderssen.

Han kom fra Kenya til Norge som mindreårige asylsøker, er i full jobb og er aktiv i frivillig arbeid for barn og unge.

Det er lett å svartmale integrasjon av innvandrere, men faktum er at de fleste klarer seg rimelig bra.

Dessverre er det også mange som ikke lykkes.

Kombinasjonen av et godt økonomisk sikkerhetsnett og manglende vilje/kompetanse til å jobbe er farlig.

  • Satsene for sosial stønad er 9.300 kroner i måneden for et ektepar.
  • I tillegg får man opptil 3.600 kroner ekstra per barn.

 Men dette er bare starten.

«De veiledende retningslinjene omfatter utgifter til helt grunnleggende behov, som mat, klær, kommunikasjon, husholdningsartikler og hygiene med mer, og tar videre hensyn til andre sider av dagliglivet, som fritid og sosiale behov».

Her er satsene: Retningslinjer for økonomisk stønad til livsopphold

Det skal mye til å bli fratatt penger til livsopphold, men ytelsene slutter ikke der: 

«Utgifter til andre nødvendige ting, som bolig, strøm og oppvarming, bolig- og innboforsikring og innbo og utstyr inngår i livsoppholdet, men er ikke inkludert ved fastsettelse av de veiledende retningslinjene, da dette er utgifter som varierer mye».  

Bostøtte kommer altså i tillegg. Dersom det er snakk om en familie på fire personer, får du bostøtte hvis familien tjener under 305.000 kroner i året.

Hva man får, avhenger av kostnadene i kommunen. Du trenger ikke kunne norsk for å finne ut hva du har rett på.

Husbanken har en enkel kalkulator på engelsk for å regne ut bostøtten.

Familien over vil eksempelvis få 2.727 kroner i måneden i bostøtte.

I tillegg kommer 1.940 kroner i barnetrygd (to barn) og kontantstøtte  på 6.000 kroner per måned for alle ettåringer som ikke går i barnehage.

Så vil mange innvende at disse ordningene er for alle, ikke bare for innvandrere. Og det er riktig.

Det er også riktig at man ikke blir rik av å leve på trygd, og at det er bedre for din livskvalitet og helse å arbeide.

Men problemet er at ordningene er mer lukrative desto svakere du står i arbeidsmarkedet.

Hvis du må slite for å få en lite attraktiv og dårlig lønnet jobb, kan ordningene se svært gunstige ut.

Statistikken viser at det er enorme forskjeller på norske kvinner, kvinner fra vestlige land (gruppe 1)  og innvandrerkvinner fra såkalte gruppe 2-land (typisk Afrika og Asia).

Gruppe 1 er innvandrere fra EU/EFTA, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. Gruppe 2. er innvandrere fra Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA, Oseania utenom Australia.

 

Bare halvparten av kvinnene fra gruppe 2-land er sysselsatte - mot to av tre norske kvinner generelt (og det er faktisk høyere sysselsetting hos «vestlige» innvandrerkvinner).

Tar vi med mennene, blir sysselsettingen blant alle innvandrere mye høyere. Men fortsatt trekker innvandrere fra gruppe 2-landene ned snittet kraftig.

For integreringsminister Solveig Horne må det være et paradoks at regjeringen beholder kontantstøtten, som på mange måter er skreddersydd for å holde kvinner unna yrkeslivet - og barna unna barnehagen.

Det holder nemlig ikke bare å stenge norske grenser mot utlandet - vi må samtidig åpne stenglsene for å komme inn i yrkeslivet.

#Sosialhjelp #NAV #Bostøtte #Husbanken #Horne #Stavrum #Nettpåsak

comments powered by Disqus
hits