Lærer du norsk, lever du lenger

Takketalen til Don Martin på Spellemannsprisen har avfødt tøffe replikker på sosiale medier. Kilde: YouTube.

 

Å lære seg norsk er første bud for å gjøre det godt i Norge.

Takketalen til hip hop-artisten Don Martin på Spellemannsprisen fikk Dagens Næringslivs journalist Mina Ghabel Lunde til å tvitre en melding hvor hun skrev:

«Jeg forstår ikke hvorfor nordmenn med norsk som eneste morsmål snakker gebrokkent».

Hun fulgte senere opp i en Twitter-melding, hvor hun skrev: «Så bare sendingen på tv. Mer Ali i borettslaget enn Lillebjørn Nilsen. Det er lov det, men jeg synes det er en merkelig greie».

Så var helvete løs, og det beskriver hun ganske godt i sin blogg.

Les også bloggen: Forbistret vind fra Øst

Don Martin er også kjent som Martin Ahzami Raknerud - født i 1978 på Aker Sykehus.

Han er altså født i Norge og har bodd her i over 35 år, og regner seg som Romsås-gutt.

Likevel snakker han altså gebrokkent, eller det Ghabel Lunde senere nyanserte til multietnolekt.

Hvorfor?

På Twitter kom en teori om at selvetnifisering er den nye selvproletariseringen - altså at man snakker med «utenlandsk» aksent med vilje for å signalisere at man hører til en spesiell gruppe - omtrent slik akademikere i ml-bevegelsen tok seg jobb på fabrikk på 70-tallet for å være «arbeider».

Teorien kan ha noe for seg.

På østkanten i Oslo er det nokså vanlig at også etnisk norske ungdommer snakker det de selv kaller «kebab-norsk».



Mina Ghabel Lunde er selv født i Tehran, Iran, men oppvokst på Kongsberg og lærte seg norsk som 9-åring.

Debatten om Don Martin i Gatas Parlament er underholdende.

Han har uansett klart seg ganske bra, sin multietnolekt eller selvetnifisering til tross.

Men den underliggende diskusjonen er alvorlig, og går rett inn i debatten om tidlig læring.

All forskning viser nemlig at barn som lærer å lese, skrive og snakke godt norsk tidlig, gjør det bedre på skolen, får bedre jobber og lever lenger.

Høyre-politiker Kristin Vinje vil senke skolealderen til 5 år.

Et bedre alternativ er å heve det pedagogiske tilbudet i barnehagene, og sikre at alle barn går minst ett år i barnehagen før de begynner på skolen.

Statistisk sentralbyrås tall viser at 96,6 prosent av alle 5-åringer går i barnehage.



tilsynelatende høy barnehagedekning skjuler en alvorlig forskjell på etnisk norske barn, og barn av innvandrere:

  • De som ville ha størst nytte av å gå i barnehagen, bruker tilbudet minst.
  • Mens 90 prosent av alle barn  går i barnehage, er tallet for minoritetsbarn under 60 prosent.

Oslo - som har landets høyeste andel innvandrere - har også lavest barnehagedekning.

Eller som Don Martin synger i «Nilsen»: Oslo er «en by som deler seg omtrent på midten».

I Norge har rundt 34.400 minoritetsbarn plass i barnehage.

Det betyr at over 10.000 minoritetsbarn vil starter på skolen uten en skikkelig oppvarming.

Å gjøre noe for disse barna, er trolig en mer målrettet idé enn å tvinge alle til å begynne på skolen mens de ennå er små barn.

Skal man lykkes i arbeidslivet, er første bud å lære seg å lese, skrive og snakke godt norsk.

Helst uten multietnolekt.

#Nilsen #DonNilsen #Minalunde #Norsk #Multietnolekt #Spellemannsprisen #Nettpåsak #Stavrum

comments powered by Disqus
hits