hits

Oppgjør med en skamplett

kommentarer
kommentarer
Kommentarer


Leder for Offshore Dykker Unionen, Henning Haug, synes løsningen er gledelig. Foto: Cornelius Poppe, NTB scanpix.

Arbeidsmininster Robert Eriksson skjærer igjennom og betaler erstatning til pionerdykkerne i Nordsjøen. 

Pionerdykkerne i Nordsjøen er vår tids krigsseilere.

Uten dem hadde ikke oljeeventyret kommet igang så tidlig, og resten av befolkningen ville gått glipp av milliarder til nye skoler, veier og sykehus.

Eventyret ble skapt ved at samfunnet gamblet med dykkernes liv og helse.

Baksiden av oljeeventyret har vært psykiske problemer, fysiske skader og mange selvmord.

Etter mange års seig kamp for en verdig behandling, gir endelig staten etter: - 260 dykkere og etterlatte vil få utbetalt 8.000 euro umiddelbart etter at Strasbourg-dommen er rettskraftig i begynnelsen av mars, sier Robert Eriksson til Dagbladet.

Les også: Staten punger ut til pionerdykkere

Det skulle bare mangle.

På den annen side er det urimelig å laste den ferske ministeren for statens uverdige behandling av denne gruppen i flere tiår.

Den har vært en skam.

Nå punger altså staten ut med 67.000 kroner til hver av de gjenlevende dykkerne og pårørende - det vil si 16,6 millioner kroner totalt.

- Jeg synes dette er veldig gledelig. For fattige dykkere og deres familier kommer pengene godt med, sier leder Henning Haug i Offshoredykkerunionen.

Da de viktige feltene i Nordsjøen ble bygget ut, var man helt avhengig av pionerdykkere som gjorde manuelt arbeid på store havdyp.

- Vi opplevde livstruende arbeidsforhold hvor flere dødsfall rett og slett ble forsøkt holdt skjult, forteller nordsjødykkeren Jan Christian Warloe, som personlig har vært i livsfare mange ganger.

Les hans historie her: Brukte millionerstatning på ny dykkerhjelm

- Prisen ved siden av kroppslige skader er posttraumatisk stress, mareritt, oppvåkninger og søvnløshet. Det er typisk for mange av oss, sier han.

Både oljeselskapene og staten lukket øynene for dykkernes sikkerhet i pionerfasen.

Som samfunn har vi enormt mye å takke Jan Christian Warloe og de andre pionerdykkerne for - slik vi også står i evig takknemnlighetsgjeld overfor krigsseilerne, som levde under konstant angst på sine konvoier under 2. verdenskrig.

Det er en skamplett for det norske samfunnet at vi bruker så lang tid på å takke for innsatsen og gi et økonomisk plaster på såret for de som tok personlig risiko for oss alle.

Derfor er det bra at Robert Eriksson skjærer igjennom.

Men det er dessverre for lite, for sent.

comments powered by Disqus