Olav Thon er et forbilde


Eiendomskongen Olav Thon gir bort 25 milliarder til en allmennyttig stiftelse. Foto: NTB scanpix.

Etter å ha gitt bort 25 milliarder kroner til en stiftelse,  møtes milliardær Olav Thon med smålig hets.

Du tror det knapt før du får se det, men på sosiale medier er det altså mennesker som er så smålige og konspiratoriske at de ikke evner å glede seg over eiendomskongens storstilte gave.

Fakta burde være enkle nok:

  • Olav Thon donerer alle aksjene i Olav Thon Gruppen AS til en stiftelse.
  • Han skal selv jobbe gratis for stiftelsen for skape nye verdier.
  • Anslagsvis 50 til 100 millioner deles ut hvert år til gode formål.

Hovedpoenget er at Olav Thon ikke har angrefrist.


Når verdiene er gitt til stiftelsen, får han dem aldri tilbake.

Og Olav Thon personlig får ikke fem øre av avkastningen til stiftelsen.

En som gir Olav Thon velfortjent ros, er statssekretær Knut Olav Åmås i Kulturdepartementet

Men ikke alle er like generøse.

Både Aftenpostens Lars Magne Sunnanå og Dagbladets kommentator Marie Simonsen mener at donasjonen på 25 milliarder kroner ikke er så mye å skryte av.

For egen del har jeg store problemer med å forstå hvordan det er mulig å fremstille dette som skatteplanlegging og et PR-triks. 

Man betaler selvsagt ikke skatt av en formue man ikke har - like lite som man betaler skatt av en avkastning man ikke får.

(Og det er en nokså tungvint form for skatteplanlegging å gi bort alt man eier - det er tross alt ikke 100 % skatt i Norge).

Her kan du lese Olav Thons egen fremstilling: Olav Thon oppretter stiftelse

Nå er jeg ikke så bekymret for Olav Thons følelser. Han er en nokså robust figur som står for en støyt.

Nå kan heller ikke Olav Thon ta med seg formuen til de evige jaktmarker, men med den generøse gaven sikrer han at utbyttet går til gode allmenne formål - og ikke til arvingers luksusforbruk.

Hva skulle alternativet vært? En gavesjekk til staten?


Det interessante med modellen er at den sikrer langsiktig norsk eierskap, og at giveren sørger for at avkastningen går til formål han ønsker - og ikke inn i politikernes budsjetter.

Fra utlandet er stiftelser velkjente. Carlsbergfondet i Danmark har delt ut penger til gode formål i over hundre år, mens de store danske mediekonsernene Aller og Egmont eies av stiftelser.

Veldrevne stiftelser har noen store fordeler:

  1. Modellen hindrer at uinteresserte arvinger ødelegger virksomheten.
  2. En stiftelse sikrer norsk eierskap nærmest til evig tid.
  3. Stiftelsen kan tenke langsiktig uten å bry seg om aksjesvingninger.

For Olav Thon betyr stiftelsen at eiendomsvirksomheten kan fortsette å skape verdier.

Thon er styreformann i stiftelsen, og vil fortsatt ha makt over forretningsmessige beslutninger.

- De senere år har jeg tenkt mye på denne saken. Min konklusjon er at det å sikre en fortsatt samlet utvikling av Olav Thon Gruppen, samtidig som deler av det resultat virksomheten skaper utdeles til ulike allmennyttige formål, er det beste samfunnsbyggende bidrag jeg kan gi, sier Olav Thon.

Kjernen i virksomheten er Olav Thon Eiendomsselskap ASA, som i år styrer mot et overskudd før skatt på 2,0 - 2,5 milliarder kroner.

Selskapet skal fortsatt betale skatt. I fjor utgjorde den 468 millioner kroner, i år blir det sikkert over en halv milliard kroner i skatt.

Det Olav Thon gir bort til stiftelsen er sine aksjer i eiendomsselskapet, og samt alt fremtidig utbytte av aksjene.

I fjor fikk Olav Thon 12 kroner i utbytte per aksje for sine 7,7 millioner aksjer - nærmere bestemt 92 millioner kroner.

Disse årlige utbetalingene havner nå i stiftelsen.

På mange måter blir det en evig pengemaskin som sikrer penger til gode formål.

Stiftelsens penger skal kun deles ut til gode formål som realfag, medisin, lokalsamfunnene der Olav Thon Gruppen er basert og til fremragende entreprenørskap.

Slik sett er Olav Thon et forbilde som fortjener 100 millioner takk for sin storstilte gave.

comments powered by Disqus
hits