Klassekamp med millionlønn

Av og til er det langt mellom liv og lære i Arbeiderpartiet. For eksempel når de skal sette lønnen til sine egne.

De siste dagene har Nettavisen laget flere saker med utgangspunkt i at Dagsavisens avgående sjefredaktør Arne Strand ikke finner gode skjorter til under 1.500 kroner stykket.

Samme Strand har tidligere vært statssekretær for Arbeiderpartiet og regnes som en hardnakket rødgrønn kommentator.

På den bakgrunn er det litt interessant at han ikke finner noe av verdi hos Dressmann, mens de eksklusive herrebutikkene er mer i hans gate. Selv milliardær Stein Erik Hagen sier at det er mulig å finne gode skjorter til en billigere pris.

Så kommer nyheten om at Arbeiderpartiets stortingsgruppe ikke kan ansette Hans Kristian Andersen som leder for partiets stortingsgruppe med samme "luselønn" som partiets stortingsrepresentanter, nemlig snaut 840.000 kroner.

Skal man sikre seg Amundsen, må lønnen over en million kroner. Og Amundsen forsvarer seg med at nye tider gjør at man må bytte ut gamle prinsipper.

Lignende avstand mellom liv og lære ser vi i stadige diskusjoner om millionlønninger til ledere i offentlig forvaltning. Sentrale Ap-folk rykker ut, mens "halvstatlige" selskaper som DNB og Telenor betaler sjefene både 5 og 10 millioner kroner i årslønn.

Man har et prinsipp til man tar et annet, som en dansk politiker en gang sa.

Jeg unner Arne Strand fine skjorter, og Hans Kristian Amundsen er sikkert verdt en millionlønn.

Men spar oss for sutringen neste gang en lederlønn kommer opp. Det er lite sjarmerende å være hard mot andre, og så uendelig mild mot sine egne.
comments powered by Disqus
hits