Kampen står om Frps sjel


Frp-nestleder Per Sandberg lengter tilbake til da partiet ikke var ansvarlig. Foto: Heiko Junge, NTB scanpix.

Frp-nestleder Per Sandberg lengter tilbake til den politiske russetiden, men for Fremskrittspartiet er det ingen vei tilbake.

Førti år etter at Anders Lange stiftet Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep sitter partiet selv ved makten.

Protestpartiet har fått makt og ansvar, og kan ikke lenger skylde på udugelige politikere og alle de andre.

Partileder Siv Jensen er finansminister, og opptatt av ansvarlighet og enighet.

Det får nestleder Per Sandberg til å gå i svart: - Konsensus får aldri til noe. Konsensus gjør deg i stand til å flytte småstein, men aldri flytte fjell, skriver han i sin biografi «Mot min vilje - oppklaring av et politisk liv».

Den nye boken til Per Sandberg har fått stor oppmerksomhet, og mange leser den som et oppgjør med partiet og partiledelsen.

Jeg tror de bommer, og at Siv Jensen kanskje ikke er så misfornøyd med boken som mange tror.

Hvorfor?

Fordi Fremskrittspartiets nye ansvarlige profil blir tydeligere når den sees mot en bakgrunn av politisk russetid. Siv Jensen kan nok leve med å bli betegnet som for ansvarlig av Per Sandberg.

Det blir litt som stormløpet mot Sylvi Listhaug og First House.

PR-rådgiverne gnir seg trolig i hendene av pressedekningen, som fremstiller First House som et selskap med tryllepulver til å påvirke beslutninger i hemmelighet, mot god betaling.

En slik profilering kunne ikke First House kjøpt for penger.

Slik er det for Fremskrittspartiet og Siv Jensen også: Når partiets folkekjære politikere kritiserer ledelsen for å være for ansvarlige, så er det vanskelig å anklage Frp for uansvarlighet.

Nå er seks av Frps syv statsråder akademikere.

Christian Tybring-Gjedde er parkert godt ute på sidelinjen, mens Bård Hoksrud og Per-Willy Amundsen er «nøytralisert» som statssekretærer.

Per Sandberg har blitt en libero, etter å ha vært på Stortinget siden 1997 - og med en fortid som partiets nestformann siden 2006 og leder for partiets programkomite.

Han sier selv at boken er skrevet for å tømme seg og for å komme videre. Nå er han en fri mann.

Selv et ansvarlig regjeringsparti trenger profilerte personer som står på partiprogrammet, selv om det irriterer lederne for Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti. Det er rollen Per Sandberg nå står fritt til å ta - uten formelle posisjoner.

Det er en misforståelse å tro at Fremskrittspartiet er partiet for folk flest.

Ved siste valg fikk Frp 16,3 prosent av stemmene, og partiet ligger omtrent der på gallupene. Om det går litt opp og litt ned, så er fortsatt 5 av 6 nordmenn uenige med partiet.

Den store utfordringen for Siv Jensen er at hun har byttet bort posisjonen som protestparti mot makt.

Da må hun få gjennomslag for beslutninger, spesielt på viktige områder som innvandring, samferdsel og justispolitikk.

Og det blir uansett vanskelig å gjøre hele partiet strømlinjeformet - Per Sandberg er ikke den eneste som advarer mot politikere som er «så skyggeredde for debatt om kontroversielle tema at det var en skam for et parti som vårt», som det heter i boken.

Kampen om Fremskrittspartiets sjel blir avgjort av politisk gjennomslag og velgeroppslutning.

Hvis Frp går i SV-fellen og blir usynlig, står Per Sandberg i kulissene - klar til å dra igang en ny fest.

Dit blir ikke Siv Jensen nødvendigvis invitert.

comments powered by Disqus
hits