Pressen sutrer over små kutt

 
Klassekampens Bjørgulv Braanen og Dagsavisens Arne Strand raser mot forslaget om å kutte litt i pressestøtten. Foto: NTB scanpix.

 

Norske bønder og pressen har til felles at de tviholder på store sugerør inn i statskassen og ordninger som ikke fungerer.

Det er nesten rørende å lese pressens omtanke for seg selv, etter at regjeringen la fram et forslag om en ørliten kutt i statsstøtten.

Regjeringen foreslår å kutte statsstøtten med 26 millioner kroner fra i år, og gjøre mediestøtten plattformnøytral.

Dette får avislederne til å se rødt:

- Kuttet i pressestøtten har karakter av et politisk hevntokt mot aviser som høyresiden ikke liker, skriver Dagsavisens redaktør Arne Strand.

- Vi setter vår lit til at Venstre og KrF klarer å sette en stopper for denne feilslåtte mediepolitikken, skriver Klassekampens Bjørgulv Braanen.

- Det er et voldsomt inntektstap, så stort at vi ikke klarer å ta det inn over oss, sier sjefredaktør Helge Simonnes i Vårt Land.

Ingen av dem nevner med et ord at regjeringen også kutter det første forslaget i historien som også ville gitt mulighet for statsstøtte til nettjournalistikken.

Et forslag om en støtteordning på seks millioner kroner til kvalitetsjournalistikk, uansett medium, fjernes.

Det bekymrer altså ikke.

Man er seg selv nærmest.

I realiteten er et kutt på 26 millioner kroner småtteri for en bransje som siste år hadde totale kostnader på 13,6 milliarder kroner.

For bransjen som helhet betyr kuttet ikke mer enn to promille av samlede kostnader. Med 5,3 milliarder i lønnskostnader skulle det være litt å ta av. (Kilde: Medietilsynet).

Det gir knapt noen blåmandag.

Problemet i papiravisbransjen er ikke statstøtten, men at mange av avisene har sovet i timen og ventet alt for lenge med å omstille til nett og mobil.

De største støtteavisene - Klassekampen, Nationen, Dagsavisen og Vårt Land - har tviholdt på papirstøtten, og latt være å omstille til nye medier.

Det er nedsiden ved støtteordninger som forsøker å bevare det bestående, uten å ta inn over seg at lesere og annonsører for lengst har valgt internett.

Når de såkalte riksdekkende meningsbærende avisene må ha nesten 2.000 kroner i statstøtte til hvert abonnement, så viser det galskapen i systemet.

Selv begrepet «riksdekkende» er meningsløst i en digital hverdag hvor alle publikasjoner ikke bare er riksdekkende, men faktisk globale.

De fire store pressestøttemottakerne tar nesten halvparten av hele støtten, mens de små lokalavisene får smuler:

  • Dagsavisen: 41,0 mill.
  • Klassekampen: 29,1 mill.
  • Nationen: 25,6 mill.
  • Vårt Land: 41,0 mill.

Du kan se tildelingene her: Produksjonstilskudd 2012

Det viktigste forslaget i statsbudsjettet er ikke det marginale kuttet i den direkte pressestøtten, men at merverdiavgiften blir plattformnøytral.

Det er fornuftig. I dag kan Vårt Land selges uten merverdiavgift på papir, mens nettutgaven må selges med 25 prosent merverdiavgift.

Mediebransjen har krevd 8 prosent på både papir og nett, og det får de.

Men det er en tilsnikelse å kalle det for plattformnøytralt.

I virkeligheten er det en øremerket støtteordning for papiravisenes forretningsmodell.

Det er kun de som stenger nettavisene og tar betalt for abonnementene, som får lavmoms.

Nettavisen, og andre rene annonsefinansierte nettaviser, må fortsatt betale 25 prosent merverdiavgift for hver eneste inntektskrone.

Ikke får vi fem øre i statsstøtte heller.

Det har aldri bekymret våre konkurrenter i mediebransjen, som bruker store ord om prinsipper, men som egentlig jamrer over sin egen syke mor.

Til gjengjeld er vi fri.

Det er noe det også.

 

PS: Mediene er normalt opptatt av bindinger, men driver uten blygsel kampanjer for egne privilegier - uten å fortelle klart om sine egeninteresser. Har de glemt Vær varsom-plakaten som sier: «Vis åpenhet om forhold som kan påvirke redaksjonelle medarbeideres habilitet»?

comments powered by Disqus
hits