Lukkede mottak presser seg frem


Justisminister Anders Anundsen har ansvaret for norsk asyl- og innvandringspolitikk. Foto: Justisdepartementet.

Når en tredjedel av alle beboerne på norske asylmottak har fått avslag og venter på å bli utsendt, er noe fullstendig feil.

Drapene på Valdresekspressen har satt søkelys på en verkebyll i norsk innvandrings- og asylpolitikk.

Kort sagt handler det om hvordan vi håndterer mennesker som allerede har fått avslag - eller som åpenbart vil få avslag.

Dette er mennesker som ikke har rett til opphold i Norge, men som av ulike grunner får oppholde seg i landet i lang tid.

Den antatte gjerningsmannen har for eksempel ventet i fem måneder på å bli sendt tilbake til Spania.

Men dagen før han skulle pågripes og sendes ut av landet, drepte 30-åringen tre uskyldige mennesker.

Politiet etterforsker nå om han fikk vite om den planlagte utkastelsen på forhånd, og han er foreløpig sendt til psykiatrisk behandling.

Det kommer månedlig rundt 1.000 mennesker til Norge og søker om asyl.

Flere hundre hver eneste måned er i kategorien til den 30-årige antatte drapsmannen fra Sør-Sudan: De har allerede søkt asyl i et annet EØS-land.

Det er enkelt å fastslå. Alle asylsøkere over 14 år blir registrert i fingeravtrykkbasen Eurodac.

Med et enkelt oppslag kunne politiet avdekket at 30-åringen skulle returneres til Spania.

Med handlekraft og politisk vilje kan slike uberettigede søkere returneres før de kommer inn i Norge.

Les mer her: Dublin-samarbeidet

Samtidig opplyser UDI at rundt en tredjedel av alle som bor på et norsk asylmottak allerede har fått avslag og venter på å bli sendt hjem.

Endel av dem er papirløse, har ukjent identitet eller er såkalt «ureturnerbare» fordi hjemlandet ikke vil ta imot dem.

Men svært mange andre kan sendes hjem omgående.

Også det handler om politisk vilje og handlekraft.

Problemet er at unnfallenheten med å gjøre noe med de som ikke har rett på asyl, svekker hele asylinstituttet. Norge har med rette tatt på seg internasjonale forpliktelser til å verne forfulgte mot vold og forfølgelser. Med det følger også en plikt til å gi dem psykiatrisk behandling, et bosted og legge opp til at de skal bli integrert i Norge, med de rettigheter og plikter som følger av det.

Men før vi kommer så langt, kan asylsøkerne deles i tre grupper:

  • De som ikke vil få asyl i Norge - fordi de ikke er forfulgt i hjemlandet eller allerede har søkt i et annet EØS-land.
  • De som mest sannsynlig vil få asyl i Norge (som for eksempel flyktninger fra Syria).
  • Og de som allerede har fått avslag, og som egentlig ikke er asylsøkere lenger.

Problemet med debatten er tendensen til å skjære alle over en kam, og overse at de aller fleste berettigede asylsøkere oppfører seg eksemplarisk til tross for hva de har vært igjennom.

Avisoppslag om kriminalitet handler stort sett om gruppen av mennesker som enten har fått avslag (og som oppholder seg i Norge ulovlig) eller som venter uendelig på et vedtak.

Med dagens politikk stuer vi sammen mennesker som venter på å få en ny, trygg fremtid i Norge - med mennesker som venter på å bli kastet ut av landet.

Lukkede transittmottak kommer til å tvinge seg frem for mennesker som skal sendes ut av landet mot sin egen vilje.

Husk at mennesker med avslag når som helst kan reise frivillig.

Disse pesonene skal per definisjon ikke integreres i Norge, og allerede den forrige regjeringen var på glid mot dette ved å opprette såkalte «forsterkede mottak».

Nå ligger saken hos justisminister Anders Anundsen fra Fremskrittspartiet.

Og med partiets sterke retorikk i slike saker er det en sterk forventning blant velgerne om at han lar handling følge ord.

comments powered by Disqus
hits