Norwegian må velge billige ansatte


Norwegian kan ikke bruke norske lønninger på internasjonale ruter. Foto: Norwegian.

Hvis Norwegian skal overleve, så kan de ikke bruke norske lønninger på internasjonale ruter.

Langt på overtid forhandler Norwegian med sine piloter om lønn, og passasjerene må leve med en stor risiko for streik.

Uansett utfall er dette en konflikt som ikke kommer til å gå over.

Fasiten er dessverre enkel: Dersom norske flyselskaper skal konkurrere utenlands, så kan de ikke ha høyere lønninger enn konkurrentene.

For å illustrere poenget:

  • Når Thai Airways flyr Oslo-Bangkok, bemanner selskapet naturlig nok flyene med thailendere. Lønninger, diett og andre ordninger følger lønnsnivået i Thailand.
  • Hvis Norwegian skal fly Oslo-Bangkok med norske ansatte og norske lønninger, vil flyselskapet tape i konkurransen. De norske passasjerene velger det billigste selskapet.

Prisnivået på billetten er nemlig gitt. 

Det er bare å sjekke en tjeneste som Expedia.com, så ser man at alle konkurrentene ligger på pluss/minus 5.000 kroner for en flyreise i en vanlig helg i november.

Du kan sjekke her: Flypriser Oslo-Bangkok

Flypassasjerene velger det billigste og mest praktiske alternativet, selv om lønnsnivået ombord ligger langt under norske lønninger.

Solidariteten med flyvere og flyvertinner strekker seg stort sett ikke lenger enn til egen lommebok.

Norske politikere kan vedta norske lønnsforhold i Norge, men de kan ikke bestemme internasjonale lønninger.

I dag er det fri flyt av arbeidskraft innenfor EØS, og 550 millioner borgere kan tilby sin arbeidskraft hvor de vil.

I motsetning til mange andre land har ikke Norge noen lovfestet minstelønn.

Resultatet er innvandring av arbeidskraft, som får dårlig betalt etter norsk standard, men vesentlig bedre lønn enn de ville fått i hjemlandet.

Et annet svar er import. Når vi kjøper en genser for 179 kroner på Hennes & Mauritz, importerer vi samtidig kinesisk lønnsnivå.

Det er bra for alle, unntatt norske tekstilarbeidere.

I internasjonalt luftrom råder det internasjonale arbeidsmarkedet, på samme måte som norske redere i mer enn 20 år har kunnet ansette utenlandske sjøfolk på lokale lønninger.

Norwegian-sjef Bjørn Kjos er selskapets største aksjonær, og kommer aldri til å fly med underskudd hvis han kan unngå det. Hvis han må, registrerer han datterselskap i utlandet og finner på andre omgåelser norske politikere ikke kan gjøre noe med.

«Gråsonen» oppstår når arbeidet utføres av folk som bor i Norge og som møter på jobb her i landet (luftfarten) eller der hvor utenlandsk arbeidskraft også utfører arbeid i Norge (lastebiler som tar ekstrarunder i Norge, såkalt kabotasje) eller skipsanløp som er innom flere norske havner.

Spådommen er enkel: Norske myndigheter klarer ikkel å forhindre at Norwegian bruker thailandsk arbeidskraft på thailandsk lønnsnivå på ruten mellom Oslo og Bangkok.

Og skulle de klart det, ville selskapet enten priset seg ut av konkurransen eller gått med underskudd.

Bangkok ville blitt Bang-konk.

comments powered by Disqus
hits