Pinlig kamp mot søndagsåpent


Siv Jensen og Erna Solberg vil slippe konkurransen løs i varehandelen. Heldigvis.

Motstanden mot å la butikker holde åpent på søndag er direkte pinlig. La kundene velge selv.

Den nye regjeringen vil fjerne forbudet mot søndagsåpne butikker.

Det betyr at de butikkene som ønsker det, kan holde åpent.

Alle andre kan la være.

På den bakgrunn er det direkte pinlig å høre NHO og butikkjedene klage sin nød.

- De fleste i handelen ønsker ikke søndagsåpne butikker. Omsetningen vil bare bli spredt over flere timer, og det er ikke sikkert at forbrukeren ønsker dette,sier direktør Bjarne Næss i NHO Handel til Dagens Næringsliv.

Lignende klagerop kommer fra bokbransjen og mediene. Det de egentlig sier er at de vil ha staten vil å verne dem fra konkurranse. De beviser Adam Smiths gamle ord om at forretningsfolk, når de møtes, har en tendens til å konspirere mot samfunnsinteressene - for å skape monopoler.

  • Norge har hatt søndagsstengte butikker i all tid, men har likevel verdens dyreste matpriser.
  • Butikkjeder som Rimi, Rema og Kiwi har gjort eierne til milliardærer.

Erfaringene fra Danmark er slett ikke at matprisene har økt selv om landet fjernet forbudet mot søndagsåpent 1. oktober i fjor. Der har økt konkurranse tatt livet av over hundre butikker, mens nye lavprisbutikker har overtatt. Resultatet er flere åpne butikker - og stabile priser. Kundene har fått bestemme.

Det er en god regel at staten skal holde seg unna å styre der markedet fint gjør jobben selv.

Bokloven er et annet eksempel. Den blåblå regjeringen vil stanse forslaget om å forby prisnedsettelser på bøker bokhandlerne ikke får solgt.

Smak på setningen: Den avgående regjeringen ville altså forby med lov prisnedsettelser i en bransje med børsnoterte aktører og milliardomsetning.

Heller ikke her blir det noe tvang om å sette ned prisene. Det blir opp til butikkene selv.

Det siste eksempelet er papiravisene, som nå klager sin nød for at nøytral moms (som de selv har krevd) fører til at de får 8 prosent moms på papiraviser - i bytte for at moms på brukerbetaling på nettaviser senkes fra 25 til 8 prosent.

VG må ut med 80 millioner kroner mer i moms, Dagbladet 30 millioner.

Til gjengjeld får de lavere moms i fremtiden, hvis de lykkes med sin drøm om å ta betalt for sine nettaviser.

(Nettavisen er gratis, men annonsefinansiert. Vi får ikke fem øre i statsstøtte, og må fortsatt betale 25 prosent på alle våre inntekter. Når papiravisene sier at det ikke skal være moms på det skrevne ord, så mener de egentlig at de vil ha vern av sin forretningsmodell).

Uansett: Staten bør ikke styre hva slags medium leserne skal velge å betale for.

Nøytral moms er rettferdig fordi det lar lesermarkedet bestemme: Når leserne velger nett, skal de ikke straffes økonomisk.

Dagbladets redaktør John Arne Markussen sier i en kommentar at «papiravisene er på nedtur, og den tendensen er langt fremskreden».

Det har han rett i, men det kan ikke være statens oppgave å forlenge dødskampen for papiravisene.

Forslagene om å fjerne forbudet mot søndagsåpne butikker og skrote forslaget om lovfestet fastpris på bøker har det til felles at mer makt går til forbrukeren.

Å innføre lik moms på betalte aviser på nett og papir lar også leserkonkurransen virke rettferdig.

Staten bør være på vakt mot monopoler og konspirasjoner mot konkurranse, men ellers holde seg unna.

Motstanden viser at konkurranse slett ikke er noe private selskaper ønsker seg, hvis de kan slippe.

Men å be om lover og regler for å slippe unna fri konkurranse om kundene, er litt ynkelig.

comments powered by Disqus
hits