Mongstad-fiasko lukter ille


Statsminister Jens Stoltenberg tok suksessen på forskudd i nyttårstalen 2007.

Etter å ha brukt 10,5 milliarder kroner ender «månelandingen» på Mongstad i en askehaug. Nå må Stortinget granske hva som har skjedd.

I en normal verden ville både oljestatsråd Ola Borten Moe og resten av regjeringen hengt i en tynn tråd etter fiaskoen med CO2-rensing.

Men selv om regjeringen snart går av uansett, så er Stortinget nødt til å undersøke hvordan regjeringen kunne trosse alle advarsler og la så store beløp gå tapt.

Det lukter heller ikke godt at Riksrevisjonen har kjent til situasjonen siden før sommeren - og at Olje- og energidepartementet venter til en fredag ettermiddag etter valget med å offentliggjøre at hele prosjektet skrinlegges.

Stortinget må granske hvordan regjeringen klarte å kaste bort 10,5 milliarder kroner på den mislykkede «månelandingen» på Mongstad.

- Vi mener det bør iverksettes en granskning, trolig også med ekspterer fra utlandet, for å belyse hva som egentlig har skjedd, sier Venstre-leder Trine Skei Grande.

Hun har helt rett, og hun før støtte fra en tradisjonell rødgrønn støttespiller:

- Havariet er så alvorlig at normalt burde oljestatsråden ha gått av, skriver Dagsavisen på lederplass,og legger til at saken «er altfor alvorlig til at den skal gå i glemmeboken».

Det verste med saken er at fellesskapets milliarder er sølt bort på en politisk hestehandel.

FINN FIRE FEIL: Statsrådene som har hatt hovedansvaret er alle fra Senterpartiet: Terje Riis-Johansen (2008-2011), Odd Roger Enoksen (2005-2007), Åslaug Haga (2007-2008),  og altså Ola Borten Moe, som nå går av med regjeringen.

 

Uten et CO2-fritt gasskraftverk på Mongstad ville det ikke blitt noen rødgrønn regjering.

Derfor trosset man alle advarsler og innvendinger underveis:

  • «Månelandingen» har fått fortsette til tross for at lignende teknologi for lengst er utviklet i utlandet.
  • Og regjeringen har akseptert å betale for arbeidet, mens Statoil har kunnet skrive regninger.

Årsaken er selvsagt at Statoil ikke har ønsket å garantere for at CO2-prosjektet noengang ville bli en realitetet.

Likevel fortsatte man arbeidet - og fikk utbetalt milliardbeløp - til tross for at det ble stadig mindre sannsynlig at et fullskala renseanlegg noensinne ville bli bygget.

Les også bloggen: Månelandingen en varslet fiasko

Mongstad-prosjektet fikk fortsette lenge på overtid rett og slett fordi regjeringen hadde investert så mye politisk prestisje i prosjektet.

Eller som statsmininster Jens Stoltenberg sa det i sin nyttårstale i 2007:

«Vår visjon er at vi innen 7 år skal få plass den teknologien som gjør det mulig å rense utslipp av klimagasser. Det blir et viktig gjennombrudd for å få ned utslippene i Norge. Når vi lykkes, vil verden følge etter. Dette er et stort prosjekt for landet. Det er vår månelanding».

Det tjener ikke den avgående regjeringen mye til ære at man ventet til siste slutt med å trekke proppen ut av prosjektet.

Mongstad ville fått dødsstøtet av en ny regjering, uansett.

Men Stortinget kan ikke finne seg i å bli ført bak lyset med halvsannheter i en årrekke - spesielt ikke når resultatet har blitt så katastrofalt som i denne saken.

Derfor må saken granskes og de ansvarlige må stilles til ansvar.

Det er tross alt fellesskapets milliarder som er sølt bort.

 

comments powered by Disqus
hits