Rødgrønn pressestøtte



Klassekampen er blant avisene som får mest pressestøtte, og som nå lanserer en kampanje for å bevare sine privilegier.

Fire av de fem avisene som får mest pressestøtte, er tradisjonelle rødgrønne aviser. Nå er de redde for å miste sugerøret i statskassen.

Uansett hvem som vinner valget, så vil det komme en omfattende forandring av mediestøtten.

Det er på høy tid, for de siste ti årene har Stortinget brukt nær to milliarder kroner i året på å støtte papiraviser - mens publikum og leserne har strømmet til nett og mobil.

Brutalt sagt brukes støttemilliardene der færre og færre henter sin informasjon.

Denne urettferdigheten har pressestøtte-mottakerne gjort hva de har kunnet for å beholde, mens de nye mediene har bygd opp store redaksjoner finansiert ved annonseinntekter.

Les også: Frekkhetens nådegave

Mediepolitikerne har lenge sovet i timen og sløvt delt ut årlige milliarder uten å vurdere effekten:

  • Norge har null moms på papiraviser, men 25 prosent merverdiavgift for mer miljøvennlig distribusjon via internett.
  • Og all direkte og indirekte støtte går til papir, noe som hindrer en fornuftig omlegging til elektronisk distribusjon.

Effekten kan enkelt leses ut av topplisten til TNS Gallup, som  måler hvor store de ulike avisene er på internett:

  • Dagsavisen ligger på 60. plass - godt bak Lommelegen og homosjekkestedet Gaysir.
  • Nationen er nummer 71, med 10.500 lesere daglig på nett siste uke - bak Mammanett.
  • Vårt Land og Dagen er på henholdsvis 77. plass og 104. plass.
  • Og Klassekampen finner jeg ikke på listen over de 180 største norske nettstedene.

(Bergensavisen er et hederlig unntak - de satset tidlig på nett).

Og det er kanskje ikke så rart. Når du får nesten 2.000 kroner fra staten per papiravis-abonnent, er det fristende å leve som mediebransjens NAV-klienter.

Men fremtidsrettet er det ikke.

Ikke spesielt hensiktsmessig heller, hvis målet er å spre revolusjonære (Klassekampen) eller kristne budskap (Dagen og Vårt Land) ut over landet.

Hvorfor gjøre det på papir gjennom posten, når det kan gjøres gratis og lynraskt på internett?

Jeg har tidligere skrevet at papiravisenes kamp mot nettet er som konkurransen mellom SAS og Ryanair.

Men det er faktisk verre - og ligner mer på Den Norske Amerikalinjes konkurranse mot flyene.

I 1956 hadde Amerikalinjen sitt beste år: - Etter dette begynte flyene å ta stadig større andeler i markedet for passasjertransport over Atlanteren, og Amerikanlinjens passasjerbelegg minket år for år, heter det på Wikipedia.

Parallellen er slående til de norske papiravisene, som får to milliarder i direkte og indirekte pressestøtte hvert år - men som likevel opplever leser- og annonsørflukt.

Nye milliarder i statsstøtte vil ikke forandre det.

Nåtiden - og fremtiden - er digital, ikke papir.

Eller som vi sier det: «10 av 10 trær foretrekker Nettavisen».

Det er uklart hva en eventuell fortsatt rødgrønn regjering vil gjøre med mediestøtten. Det er saken kulturmininster Hadia Tajik (smart nok) ikke har forhastet seg med å bli ferdig med.

Både en blåblå og en blågrønn regjering vil innføre lik moms på papiraviser og digitale utgaver (slik papiravisbransjen har krevd).

Det er indirekte en gulrot for å ta betalt for nettutgavene, og vil ikke ha noen betydning for gratis, annonsefinansierte aviser som Nettavisen.

Vi må fortsatt betale moms av alle våre inntekter.

I tillegg vil Høyre kutte den direkte pressestøtten med 100 millioner kroner, mens Frp vil kutte med 180 millioner kroner.

De vil skjerme lokale nummer to-aviser, og kutte mest i støtten til de såkalte meningsbærende riksavisene.


Klassekampens Bjørgulv Braanen (t.v) og Marga van der Wal, og Mentor Medias Helge Simmones får årlig mer enn 100 millioner kroner fra staten for å holde liv i papiravisene Klassekampen, Vårt Land og Dagsavisen. Foto: NTB scanpix.

 

Det er det siste forslaget som har fått de rødgrønne pressestøtteavisene Klassekampen, Nationen og Dagsavisen til å lansere sitt såkalte «brede opprop».

I skrivende stund har 107 mennesker skrevet under, så det er ikke akkurat noen bred folkebevegelse.

Etterhvert kommer nok de ansatte i avisene og deres nærmeste familier til også å skrive under, så da blir det vel noen tusen underskrifter.

Hvis du ønsker fortsatt pressestøtte til papiravisene, så finner du underskriftlisten her: Et opprop for pressestøtten

At papiravisene selv bruker internett som kanal viser hvorfor de tar feil når de tror at det er papiravisene som sikrer mediemangfoldet.

Nettavisene er først med nyheter, og sikrer at alle i hele landet får nyhetene samtidig.

Les også: Pressestøtte på dødsleiet

Den folkelige og brede debatten er allerede digital - den finner du i debattforumene på nett, og på sosiale medier som Twitter og Facebook.

Den arabiske våren viser hvilken kraft som ligger i frie sosiale medier utenfor statsstøtte og statskontroll.

Slik er det i Norge også, og derfor satser de politiske partiene store ressurser på internett og sosiale medier.

Sånn sett lever den demokratiske debatten i beste velgående, uten statsstøtte.

For fremtiden burde ikke pressestøtten gå til papirdistribusjon, men til godt innhold.

Slik kan det gjøres: Statsstøtte til god journalistikk

Den store tabben pressestøtteavisene nå gjør, er å gjøre en fornuftig omlegging av mediestøtten til en høyre/venstre-konflikt.

Spesielt når alle de største mottakerne finnes fra de kristelige avisene i sentrum og godt ut på venstresiden.

De som får mest i pressestøtte fra dagens rødgrønne flertall støtter også et rødgrønt gjenvalg.

Det er prinsippielt uheldig at en politisk kommentator som Dagsavisens sjefredaktør Arne Strand er økonomisk avhengig av makta som rår.

Eller som Dagsavisens andre sjefredaktør Kaia Storvik sa det: - Jeg tror mange journalister er opptatt av å bevare arbeidsplassene sine, og derfor heller mot rødt. I alle fall når vi hører hvordan høyresiden vil legge ned mange av arbeidsplassene våre hvis de kommer i regjeringsposisjon.

comments powered by Disqus
hits