Kirkevalget er en vits

kommentarer
kommentarer
Kommentarer


Saksordfører Svein Harberg (fra v), Kirkerådets leder Svein Arne Lindø, ledende biskop Helga Hauglin Byfuglien, Venstre-leder Trine Skei Grande, Bente Thoresen (Frp), Krfs Dagrun Eriksen, Anne Tingelstad Wøien, Heidi Sørensen, direktør I Kirkerådet Jens-Petter Johnsen, komiteleder Marianne Aasen (ap) og Svein Gjelseth (ap) samlet utenfor Stortinget etter grunnlovsendringen som skilte stat og kirke i mai i fjor. Foto: Terje Bendiksby, NTB scanpix.

Kirken bruker milliarder av samfunnets midler, men uten demokratisk styring. Folk gir rett og slett blaffen.

Kirevalgene har blitt en vits. Det er den brutale sannheten, og i årets mellomvalg kan valgdeltakelsen bli riktig ille.

- Jeg tipper den blir omtrent som før demokratireformen, kanskje opp mot 3-4 prosent, sier leder for Molde menighetsråd, Frode Rabbevåg, til Vårt Land.

Hvis fire prosent stemmer, betyr det at bare 1/25 av de rundt 3,8 millioner medlemmene i Den norske Kirke bryr seg om hvem som sitter i menighetsrådet.


Vi har sett lignende tall før: Både i 2009 og 2011 lå valgdeltakelsen rundt 10 prosent til Kirkemøtet og Bispedømmerådet.

Siden 2005 har antallet medlemmer i Den norske kirke sunket med over 100.000.

Kristelig Folkeparti vil ha mer penger: - Vi har utfordret regjeringen til å bevilge mer penger til valgene og demokratireformen, sier Dagrun Eriksen (KrF), som sitter i Stortingets kirke-, utdannings og forskningskomité.

Ved de forrige valgene skulle det ikke mer til enn å ta en valgseddel til når man først var i valglokalet for å stemme ved kommunevalget og stortingsvalget.

Rundt 3,5 millioner medlemmer av Den norske Kirke gir altså blaffen i det såkalte kirkedemokratiet.

Og Kirken skulle ha nok penger å ta av. Hvert år får den rundt tre milliarder kroner av det offentlige - to milliarder fra kommunene og over en milliard kroner fra staten.

- Kirken får tildelt betydelige overføringer fra staten hvert år. Vi ønsker ikke overstyre kirken, men har tiltro til at kirken bruker midlene som de får til å skape et velfungerende demokrati, sier Arbeiderpartiets kirkepolitiske talskvinne, Marianne Aasen, til Vårt Land.

Hun er i det minste fast i troen.

Dessverre for de som ønsker en demokratisk kirke, så er det ikke mye å glede seg over.

Ved Kirkevalget i 2011 avga totalt 419.000 stemme - av 3,1 millioner stemmeberettigede.

Det er en valgdeltakelse på 13,5 prosent.

Her kan du se tallene: Kirkevalget 2011

Hjemmesitterne er i knusende flertall.

Spiller det noen rolle?

Vel, det bør være et stort spørsmål hvor lenge vi skal bruke milliardbeløp av samfunnets midler til å støtte en kirke som er udemokratisk og på vikende front.

Når de aller fleste som er medlemmer på papiret gir blaffen i å delta i kirkevalg, så sier det noe om hvor tett på de er.

Kirkereformen skilte Kirken fra staten, og vi ser en sterk vekst i trossamfunn utenfor den såkalte folkekirken.

Nær en halv million nordmenn er nå medlem i et annet trossamfunn.

Både islam, frikirker og katolske kirker er i vekst.

Det er også Humanetisk Forbund.

Ved «skillsmissen» fra staten fikk Kirken med seg enorme verdier. Opplysningsvesenets Fond råder over aksjer, skog og eiendommer for 7,2 milliarder kroner.

Disse verdiene kommer i tillegg til milliardbevilgningene Den norske kirke hvert år får fra det offentlige.

Med slike verdier er det rimelig å kreve at Kirken også skaper oppslutning om valg hvis den skal ha troverdighet på å være demokratisk.

Slik valgdeltakelsen er nå, kan Kirkevalget 2013 gå inn i historiebøkene som en vits.

comments powered by Disqus
hits