Rike barn lærer best


Kunnskapsminister Kristin Halvorsen på besøk på Stovner skole. Foto: Kunnskapsdepartementet.

Frivillig leksehjelp virker mot sin hensikt. De svakeste elevene har faktisk sakket akterut, viser ny undersøkelse.

Det er tre år siden frivillig leksehjelp ble innført for alle landets 1. - 4. klassinger.

Til nå har rundt 50 prosent av de rundt 250.000 barna det er snakk om, brukt tilbudet.

Leksehjelp hadde to mål:

  • Elevene skulle lære mer.
  • Sosiale skiller skulle utjevnes.

For skolene betød ordningen mye ekstraarbeid, og det er store forskjeller på hvordan skolene og kommunene har innrettet seg.

Noen har satt inn flinke lærere, mens andre har satset på studenter og ufaglærte.

Nå foreligger en evaluering av ordningen, og den har to interessante funn:

  • Skoler med mye leksehjelp gjør det bedre på nasjonale prøver.
  • Men de sosiale forskjellene mellom elevene blir bare større.

Trolig er forklaringen så enkel at flinke og motiverte elever av ressurssterke foreldre stort sett vil profitere på ethvert system. 

Som grafikken viser er det en klar sammenheng mellom elevenes sosiale bakgrunn og hvordan de gjør det på skolen.

Og leksehjelp har faktisk gjort den sammenhengen enda sterkere.

Derimot har det lite å si om det er utdannede lærere eller andre som hjelper elevene, ifølge undersøkelsen.

Les rapporten her: Evaluering av leksehjelptilbudet 1. - 4. trinn

«Gjennom å følge skoler over tid, har vi imidlertid påvist en sammenheng mellom høy grad av deltakelse i leksehjelp og positiv utvikling i resultater på nasjonale prøver over tid. Vi har undersøkt om sammenhengen kan tilskrives bruken av pedagoger, sammensetningen av elevenes kjønn og  sosiale bakgrunn eller økt frafall fra nasjonale prøver. Vi finner ingen tegn som tyder på at det er slike forhold som ligger bak de dokumenterte sammenhengene».

Hva er konklusjonen?

Leksehjelp virker, og det er et selvstendig argument for å utvide skoledagen - og sørge for at elevene er ferdige med skolearbeidet når de går hjem.

Det er viktig å arbeide for å gi de svake elevene hjelp, men det er også viktig å hjelpe de flinke elevene.

Problemet er at de flinke trolig har større utbytte av ekstra hjelp enn de som ikke er like flinke.

Det er kanskje uungåelig, og det viktigste er vel at elevgruppen totalt sett blir bedre.

- Ordningen hjelper foreldre ? særlig mødre ? i tidsklemma i den gradleksene er gjort før man går hjem,  elever får gjennomgått leksene, og mange får kompetent hjelp med leksearbeidet. I beste fall får elevene gjort mer eller grundigere skolearbeid enn ellers, noe som kan gi en god følelse av mestring og bidra positivt til opplæringen, heter det i rapporten.

Leksehjelp er en god ide, og den har kommet for å bli - ikke minst fordi vi ikke kan anta at alle foreldre har kunnskap og ressurser til å hjelpe barna.

comments powered by Disqus
hits