Gjør ingenting med sykt fravær


Tidligere Ap-statsråd Matz Sandmann ville ha kutt i sykelønnen, men ble overprøvd. Foto: Tor Richardsen, NTB scanpix.

 

Arbeidsminister Anniken Huitfeldt bør innrømme at avtalen om inkluderende arbeidsliv er en dundrende fiasko.

Norge er en internasjonal «versting» i sykefravær.

Vi lever lenger og har en relativ sunn befolkning - men likevel er sykefraværet nesten dobbelt så høyt som i Storbritannia, og markant høyere enn i nabolandene Sverige, Danmark og Finland.

Samtidig har vi en av verdens mest lukrative ordninger for lønn under sykdom.

Er det noen som ser sammenhengen?

Den gyldne norske sykelønnen skyldes ikke bare norske politikere.

Det er nemlig en populær feiloppfatning at staten tar regningen.

De første 16 dagene betaler arbeidsgiver alt.

Først fra 17. dag tar staten en del av regningen, men bare for lønn inntil 6G (493.000 kroner). 

Tjener du mer, tar arbeidsgiveren som regel regningen.

 Men uansett koster sykefravær enorme beløp hvert år. En undersøkelse Sintef har gjort, viser at en ukes sykefravær i gjennomsnitt koster bedrftene 13.000 kroner.

Les rapporten her: Bedriftenes kostnader ved sykefravær

Tidligere statsråd og rådmann i Tromsø, Matz Sandmann, ledet utvalget som i 2001 foreslo tiltak for å få ned sykefraværet.

Den gang anslo man kostnadene ved sykefravær til 50 milliarder kroner i året.

Det mest konkrete forslaget var å kutte sykelønnen til 80 prosent av full lønn ved sykdom, men å verne kronisk syke.

Sandmann-utvalget ble etterhvert til avtalen om Inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) mellom det offentlige, arbeidsgiverne og arbeidstakerne.

Og siden fagbevegelsen protesterte, ble forslaget om kutt i sykelønn fjernet.

I stedet fikk man altså IA-avtalen og en enorm papirmølle som overhodet ikke har virket, men som partene er enige om å bevare for å «frede» sykelønnen.


Kilde: Sintefs rapport som evaluerer IA-avtalen.

 

Forskerne ved Sintef har evaluert IA-avtalen, og resultatet kan enkelt og greit kalles for helslakt.

Man er ikke i nærheten av å nå målene i avtalen:

  • Kutte sykefraværet med minst 20 prosent
  • Å få ansatt flere med redusert funksjonsevne.
  • Å øke den reelle pensjonsalderen.

For hva tror man skjer hvis de ansatte (som i IA-avtalen) får rett til å øke egenmeldingsperioden til åtte dager uten å besøke lege?

- Det egenmeldte sykefraværet utgjorde andre kvartal 2001 omtrent 10 prosent av det totale sykefraværet. I andre kvartal 2008 hadde andelen steget til 12 prosent, heter det i oppsummeringen.

Her kan du lese hovedfunnene: Sammendrag og konklusjoner

Altså: Når folk kan sykemelde seg selv mer, så øker sykefraværet.

Gosh! Den så vi ikke komme...

Evalueringen av IA-avtalen må være deprimerende lesning for alle som ønsker resultater:

  • Avtalen har ingen betydning for sykefraværet.
  • Man har ikke lykkes å få flere med redusert funksjonsevne inn i arbeidslivet.
  • Og man kan ikke si at flere eldre i arbeid skyldes IA-avtalen.

Sintef-studien ser på tallene til 2008, og siden har sykefraværet gått ned - og opp - uten at noen kan peke på at IA-avtalen har hatt noen effekt.


Så da skulle man kanskje tro at det var tid for å prøve noe nytt?

For eksempel at de sykmeldte også tok noe av belastningen?



Det er prøvd med stort hell i Sverige (som har vesentlig lavere sykefravær enn Norge), men ingen av de norske politiske partiene tør å røre ved sykelønnsordningen - selv om det kunne gitt enorme samfunnsøkonomiske gevinster.

Dermed får vi en ny IA-avtale, som kanskje heller ikke vil virke.

Den som holder seg frisk, får se.

comments powered by Disqus
hits