Innvandring koster 100 flommer


Investor Øystein Stray Spetalen mener at årlig innvandring koster 100 storflommer. Foto: Lise Åserud, Scanpix.

Prisen for ett års innvandring er rundt 24 milliarder kroner - eller rundt 100 ganger kostnadene ved årets storflom.

Et av de mest betente politiske temaene er hva slags innvandring vi ønsker til Norge.

Flommen har kostet 240 millioner. Årlig nettokostnad knyttet til innvandring er 24 milliarder, altså tilsvarende 100 storflommer i året, sier Øystein Stray Spetalen til Nettavisen.

Det minst viktige er om innvandrere er hvite eller brune, og om de tror på Allah, Gud eller Mammon.

 

Nye tall fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen (AKU) viser at vi har over 100.000 arbeidsledige her i landet, det høyeste siden Jens Stoltenberg overtok som statsminister i 2005.

Vi har også nesten 700.000 mennesker utenfor arbeidsmarkedet, blant annet 309.000 uføre (hvor mange jobber ved siden av trygden).

Les også: Over 100.000 uføre er i jobb

Dette er en skummel utvikling:

  • Vi importerer billig arbeidskraft til å gjøre lavstatusjobber.
  • Samtidig støter vi mange norske ut av arbeidsmarkedet.

Det deprimerende er at den politiske debatten stort sett handler om vi skal stenge grensene for asylsøkere og familiegjenforening, og i mindre grad om hva slags innvandring vi ønsker oss.

Vi snakker om gigantiske samfunnsmessige ressurser:

- Flommen har kostet 240 millioner. Årlig nettokostnad knyttet til innvandring er 24 milliarder, altså tilsvarende 100 storflommer i året, sier Øystein Stray Spetalen til Nettavisen.

Ikke alle er enige - les også Sistesiden: 100 storflommer

Kostnadene ved innvandringen fremkommer av analyser Finansavisen har gjort av tall fra Statistisk sentralbyrå.

Ifølge avisen har innvandring kostet 70 milliarder kroner på syv år.

I tillegg har de 246.000 innvandrerne som har kommet hit siden 2005 rett på fremtidige ytelser og offentlige goder for 376 milliarder kroner.

Hvis vi holder asylsøkerne utenom (de er flyktning som trenger og har krav på beskyttelse), så er det store variasjoner mellom ulike innvandrergrupper.

De klart mest lønnsomme er gjestearbeidere, som kommer hit i voksen alder for å jobbe eksempelvis i olje- og offshore.

En ny studie om kompetanseinnvandring viser at vi må gjøre oss mer attraktive i kampen om de attraktiv arbeidskraft fra utlandet.

- Vi må ta inn over oss at det blir kamp om de gode hodene, sier Lars-Kåre Legernes, som er direktør i Oslo Handelskammer.

Og han får støtte fra Abelia-direktør Paul Chaffey: - Når prisnivået er 60 prosent høyere enn gjennomsnittet i OECD, må vi være 60 prosent bedre enn våre konkurrenter på områder som kunnskap, teknologi og effektivitet, sier han.

Men også de blir «ulønnsomme» hvis de henter ektefelle og barn, slår rot og bli en langvarig forbruker av velferdsytelser som barnehage, skole og sykehus.

Det er enkelt og greit slik at vi har et oljefond på 4.300 milliarder kroner som vi i praksis deler på flere og flere.

Frem mot stortingsvalget i september bør politikerne svare på følgende problemstilling:

  • Har de tenkt å gjøre tiltak som får flere av de 700.000 utenfor arbeidsmarkedet inn i jobb?
  • Hvis ikke - hvordan skal vi da få utført lavstatusjobbene som vi i dag bruker innvandrere til?

Kort og godt: Hva slags innvandring ønsker vi oss?

comments powered by Disqus
hits