Ingen rødgrønn skattelette


Finansmininister Sigbjørn Johnsen kommer ikke til å foreslå skatteletter for vanlige lønnsmottakere.

Statsmininster Jens Stoltenberg vil ha like skattesatser, men man kan glemme drømmen om rødgrønne skatteletter.

Har den rødgrønne regjeringen blitt desperate? var den første reaksjonen på gårsdagens melding om at Stoltenberg ønsker like skattesatser for private skatteytere og firmaskatten.

Oljeinntektene har gitt norske politikere et handlingsrom man må til Kuwait og Saudi Arabia for å finne.

Bakgrunnen var meldingen som ble timet til Høyres landsmøte om at Ap vil senke skatten for bedrifter og selvstendige næringsdrivende med tre milliarder kroner.

Slik gallupene nå ser ut, blir det en blågrønn regjering som vil innføre denne skatteletten i statsbudsjettet for 2014.

Dermed slipper den rødgrønne regjeringen å forklare hvilke deler av velferdsstaten som blir «rasert» av denne skatteletten til de rike, for å bruke deres egen retorikk.

Har Arbeiderpartiet plutselig blitt et skatteletteparti?

Svaret er nei!

Det er en misforståelse når mange oppfattet statsministeren slik etter en melding fra VG Nett: Stoltenberg varsler skattekutt

Det Jens Stoltenberg foreslår er å gi med en hånd, og ta tilbake med den andre.

Problemet er at skatteletten på tre milliarder til bedrifter og selvstendig næringsdrivende ble gjort ved å sette ned den allmenne skattesatsen fra 28 til 27 prosent.

Denne skattesatsen har alltid vært felles for personlige skatteytere og bedrifter, men det regjeringen nå foreslo var å senke den kun for bedriftene og selvstendige næringsdrivende.

Blir forskjellen for stor, så innbyr det til skattejuks og tilpasninger, og det vet statsministeren.

Problemet hans er at overskuddsskatten bør senkes ned mot EUs nivå på 23 prosent - og ikke bare med et lite prosentpoeng.

- Vi må forholde oss til at vi ikke kan ha for store forskjeller mellom person- og bedriftsbeskatning. En prosent går, men flere prosent er mer krevende. Da må vi lage noe som skiller mer. Eller senke satsene, sa han til VG på en pressekonferanse i Arbeiderpartiets finansfraksjon.

De som nå drømmer om lavere skatt, fikk ikke med seg neste setning: - Vi snakker ikke om skattekutt, men om omfordeling.

Sagt på en annen måte: Senker man den allmenne skattesatsen fra 28 til 27 prosent, så blir milliardtapet tatt igjen ved å øke skatten et annet sted - for eksempel i rentefradraget eller i boligbeskatningen.

Det store problemet for Norge er at vi har langt høyere bedriftsskatt enn snittet i EU, som er på 23 prosent.

(Bloggen fortsetter under illustrasjonen)


Norge ligger fortsatt langt over våre viktigste handelspartnere. Kilde: Norsk Industri.

 

Grovt sett tjener Norge 400 milliarder kroner på oljevirksomheten hvert år. 

De pengene vi ikke bruker på offentlige budsjetter (125 milliarder) går til å kjøpe utenlandske aksjer og obligasjoner i Oljefondet.

Vi bruker 25 milliarder kroner mindre enn handlingsregelen gir rom for, og samtidig flommer skattene inn i statskassen fortere enn beregnet.

Totalt kunne den rødgrønne regjeringen brukt cirka 50 milliarder kroner mer på vei, skoler og sykehus uten å bryte den såkalte handlingsregelen.

Fremskrittspartiet ønsker riktignok en annen handlingsregel, men hverken en blåblå eller en blågrønn regjering vil sette landets økonomi over styr ved å øke oljepengebruken så mye.

Oljeinntektene har gitt norske politikere et handlingsrom man må til Kuwait og Saudi Arabia for å finne.

Et kutt i skattesatsen på alminnelig inntekt fra 28 til 27 prosent for vanlige skattebetalere, vil gi rundt 10-12 milliarder færre skattekroner til staten.

Pengene blir ikke borte, men vil stå på private bankkonto i Norge - og ikke i aksjer i utlandet.

En slik reduksjon vil heller ikke «rasere» velferdsstaten.

Men statsminister Jens Stoltenberg vil aldri foreslå et skattekutt til private på 12 milliarder kroner uten å ta igjen pengene et annet sted.

Så desperate er de ikke.

comments powered by Disqus
hits