hits

Se på disse tallene, Hadia!

kommentarer
kommentarer
Kommentarer


Kurven viser tidsbruk - nordmenn bruker halvparten så mye tid på papiraviser som for 20 år siden.

For femten år siden var papiravisene det største massemediet. Nå viser nye tall at papiravisene har stupt til en fjerdeplass - bak radio.

Årlig betaler norske skattebetalere på en regning på rundt to milliarder kroner for å holde liv i norske papiraviser.

Det hjelper ikke stort på leserinteressen - papiravisene ligger nå bak både internett, fjernsyn og radio, viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå.



De siste som kommer til å oppdage at papiravisene er på vei ut, er mediepolitikerne.

Kulturminister Hadia Tajik finpusser nå på et forslag til ny mediestøtte som fortsatt prioriterer milliardbeløp til avisene færre og færre leser.

Det kalles riktignok «plattformnøytral» mediestøtte, men det er ren retorikk som ikke forandrer på at pengene kun vil gå til papiravis-utgivere.

Ikke fem øre skal gå til uavhengige og gratis nettaviser, som for lengst har blitt det viktigste massemediet for de fleste leserne under 65 år.

Alternativet er så enkelt: Bruk de to milliardene til å støtte journalistikk - ikke til å forlenge papiravisenes dødskamp!

  • Siden 1991 har andelen som leser papiraviser falt fra 84 prosent til 55 prosent.
  • På samme tid har internettbruken gått fra nær null til 80 prosent av alle mellom 9 og 79 år.

Som kjent har løssalgsavisen Dagbladet drevet lobby for å pressestøtte til papiravisen.

Nye tall viser at inntektene og lesingen av Dagbladet stuper, mens Bernerkonsernet investerer på nett.

Les saken: Resultatsmell for Dagbladet

Det fremstår ikke som spesielt logisk å bruke to milliarder kroner i året på å støtte papiraviser når leserne foretrekker nettaviser og mobilaviser.



Ikke bare forsvinner leserne - de som er igjen bruker også stadig mindre tid på papiravislesing.

Regner man inn momsfritak og direkte pressestøtte blir en abonnent på Dagsavisen og Klassekampen støttet med pluss/minus 1.500 kroner i året.

I tillegg får mange avisene skattefritt betalt av arbeidsgiver (det er bare abonnement nummer en som fordelsbeskattet).

Ta for eksempel Dagens Næringsliv, som nå krever 5.963 kroner i året for et fullabonnement på avisen på papir og digitalt.

En næringslivsleder som får Dagens Næringsliv som skattefri avis nummer to, får i praksis en skattegave på 3.000 kroner.

I tillegg kommer momsfritaket på papirutgaven, som er en ytterligere «skattegave» på 1.250 kroner.

Men det hjelper så lite. 

Selv to milliarder kroner i året får ikke leserne til å velge papir - færre lesere velger papirutgaven, og de bruker mindre og mindre tid på den.

- Tiden brukt til Internett har derimot økt, fra 86 minutter i 2011 til 95 minutter ett år etter. Aldri har befolkningen brukt så mye tid i gjennomsnitt på Internett. Økningen gjelder for alle aldersgrupper og begge kjønn, skriver Statistisk sentralbyrå.

Les også: Norsk mediebarometer, 2012.

For å si det brutalt, så dør papiravisleserne ut i den ene enden - mens det fødes nettavislesere i den andre enden.

- I 2012 var det bare 30 prosent i aldersgruppen 20-24 år som hadde avisabonnement i husholdningen sin. Blant 67-79-åringene var denne andelen derimot på 90 prosent, skriver SSB.

Med andre ord:

  • Milliardene til papiravisene er en ren næringsstøtte som holder liv i en produksjonsform som er avleggs.
  • Ønsker man å bidra til bedre journalistikk, må pengene kanaliseres til journalistikk på mobil og nettaviser.

Men mediepolitikerne på Stortinget er de aller siste som vil forstå det.

comments powered by Disqus