Bruk u-hjelp som pressmiddel


Utviklingsmininster Heikki Holmås gir aller mest penger til Brasil. Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB scanpix.

Utviklingsmininster Heikki Holmås gir en milliard kroner til Brasil - et land som har råd til å arrangere både fotball-VM og OL på to år.

Stort sett får verdens befolkning det bedre, men fortsatt lever 1,2 milliarder mennesker i fattigdom.

De aller fleste av disse fattige lever ikke i lutfattige land, men i såkalte mellominntektsland.

Hovedårsaken til at det er mange fattige mennesker er altså ikke at landene de bor i er så fattige.

- Den globale trenden er at ulikhet innad i land er økende, heter det i sammendraget til fordelingsmeldingen «Dele for å skape».

Her kan du lese den ferske fordelingsmeldingen: Dele for å skape

Norge bruker rundt 27 milliarder kroner i året på u-hjelp. Det har vi råd til, men det er ikke så enkelt å sørge for at pengene kommer frem:

  • Skal vi gi penger til land som har mange rike, men urettferdig fordeling av godene?
  • Og skal bistanden gis som nødhjelp, eller til å bygge bedrifter og infrastruktur?

Et ferskt eksempel på dilemmaet er nyheten om at Norge i fjor ga over en milliard kroner i utviklingshjelp til Brasil - et land med fantastisk økonomisk vekst, mange søkkrike mennesker, og som tar seg råd til å arrangere både fotball-VM og De olympiske leker.

Les saken: Dette landet fikk over én milliard norske bistandskroner i fjor.

Til nå har Norge hatt en rørende naiv tro på at hvis vi bare strør penger ovenfra, så vil noe av pengene sildre ned til de fattige i bunn - den såkalte «trickle down»-effekten.

Nå vil bistandsmininster Heikki Holmås legge om u-hjelpen gjennom «tydeligere innsats for demokrati, menneskerettigheter, åpenhet og redusert ulikhet».

Meldingen foreslår tre hovedlinjer:

  1. Bruke bistand som pressmiddel for bedre fordeling og økt vekst
  2. Forberede mottakerlandene på at hjelpen etterhvert vil ta slutt.
  3. Gi støtten til opposisjonen i autoritære regimer

Dette er gode tanker. 

Norge gir ikke 27 milliarder kroner i året for å oppnå goodwill, men for å oppnå helt konkrete mål om færre fattige, økt økonomisk vekst og mer demokrati.

Som det heter i meldingen: - Det er en nær sammenheng mellom fordeling av økonomiske goder og fordeling av økonomisk makt.

Norges mål er å hjelpe de fattigste til å hjelpe seg selv, og det er åpenbart at økt politisk innflytelse for de fattigste vil hjelpe til.

Brasil er ingen fordelingsversting, men det er enorme forskjeller på den rike eliten og de fattige også i dette landet.

Og eliten gir ikke fra seg makt og privilegier frivillig.

Da må Norge bruke makten som milliardbistanden gir oss og forlange reformer i bytte.

Siden vi uansett ikke kan hjelpe alle verdens 1,2 milliarder fattige, må vi være kyniske nok til å kutte ut støtte til regimer som stritter imot.

Som Al Capone sa det: «Du kommer lenger med et smil og en pistol, enn med bare et smil».

comments powered by Disqus
hits