Pressen vil ha Jens Stoltenberg

Statsminister Jens Stoltenberg er dobbelt så populær blant journalister og redaktører som blant velgerne.

Hvis journalistene får bestemme, vil Stoltenberg gjøre et brakvalg. 

Dagsavisen skriver at hele 50 prosent av norske redaktører og 49 prosent av norske journalister svarer at de vil at Arbeiderpartiets leder fortsatt skal være statsmininister.


Dagsavisen 25. mars 2013

 

At journalister er mer venstreorientert enn befolkningen, er ikke noe nytt funn.

Det ville være en sensasjon om journalister - i motsetning til alle andre mennesker - ikke lot sitt grunnsyn farge sitt arbeide.

Professor Frank Aarebrot ved Institutt for Sammenliknende Politikk på Universitetet i Bergen har gjort årlige målinger som viser dette.

Spørsmålet er hva journalistenes holdninger har å si for journalistikken.

Ingenting, mener flere av redaktørene og journalistene Dagsavisen har spurt.

Det er overraskende generøst på egen stands vegne.

I pressens Vær varsom-plakat er nettopp integritet og uavhengighet et av de viktigste punktene:

2.2. Den enkelte redaksjon og den enkelte medarbeider må verne om sin integritet og troverdighet for å kunne opptre fritt og uavhengig i forhold til personer eller grupper som av ideologiske, økonomiske eller andre grunner vil øve innflytelse på det redaksjonelle innhold.

2.3. Redaksjonelle medarbeidere må ikke ha oppdrag eller verv, økonomiske eller andre bindinger som kan skape interessekonflikter i forhold til deres redaksjonelle oppgaver. De må unngå dobbeltroller som kan svekke deres troverdighet. Vis åpenhet om forhold som kan påvirke redaksjonelle medarbeideres habilitet.

Ytre bindinger som aksjer, økonomiske vederlag eller verv er enkle å kontrollere. Verre er det med holdninger og overbevisninger, men det ville være en sensasjon om journalister - i motsetning til alle andre mennesker - ikke lot sitt grunnsyn farge sitt arbeide.

Journalister er også jevnt over opptatt av andres bindinger.

Men det faktum at norske medier deler 7,5 milliarder kroner i direkte og indirekte pressestøtte hvert år, er en binding som sjeldent drøftes ideologisk.

Journalister flest er økonomisk avhengig av støtte fra staten, samtidig som deres politiske overbevisning tipper mot Jens Stoltenberg.

I motsatt retning teller at journalistikken er et fag, at redaksjoner er profesjonelle og at kjøperne/leserne ligger mer til høyre.

Skal man selge aviser, nytter det ikke å være regjeringsorgan. 

Norske medier har vært opptatt av å rekruttere kvinnelige redaktører og etniske minoriteter, naturlig nok.

Det er enkel sosiologi at dine holdninger og referanser kommer til uttrykk i det du gjør.

Selvsagt gjelder det også politiske oppfatninger og personlige fordommer.

Derfor er det uheldig at journalister og redaktører avviker så sterkt fra befolkningen ellers. 

Det går ikke bare på politiske holdninger, men også en tendens til å bli Oslo-orientert og «opphøyd» fra hverdagslivet rundt om i Norge.

Det finnes knapt en Fremskrittsparti-velger på SKUP-konferansen, og det er ikke fordi offentlig ressursbruk og byråkratisk sløsning ikke er et godt område for gravende journalister.

Å hevde at journalistikkens verdensbilde ikke preges av journalistenes politiske oppfatning, økonomi og bosted er oppsiktsvekkende naivt.

comments powered by Disqus
hits