Krokodilletårer for høyere rente


Statsmininster Jens Stoltenberg gir bankene skylden for renteøkningene. Det er for lettvint.

Bare noen dager etter at regjeringen varslet nye sikkerhetskrav, klinket de største bankene til med 0,3 prosentpoeng høyere rente til de aller fleste kundene.

Bankene setter opp rentene fordi de kan og fordi de ikke frykter konkurranse

Ekstra morsomt blir det når svøpen svinges over landets største bank, DNB.

Vi snakker ikke om Frelsesarmeen, og det vet Stoltenberg godt: De siste fire årene har staten og Folketrygdfondet tatt imot 6,4 milliarder kroner i utbytte fra DNB!

Les også saken: Sigbjørn har tatt ut 5,5 milliarder

Her er nemlig staten største aksjonær og den som tjener mest på at banken hever rentene. Er man virkelig imot renteøkningen, så kan staten stemme imot nye milliardutbytter på DNBs generalforsamling i april.

Men det vil ikke skje.

Om noen få uker vil staten - og statsmininster Jens Stoltenberg - etter alt å dømme stemme for at staten skal få 1,4 milliarder kroner i utbytte fra DNB for 2012.

De klagde i hvertfall ikke på generalforsamlingen i fjor, da det vanket 1,3 milliarder i utbytte.

En enslig aksjonær kjempet imot: Ensom kamp mot grådigheten

Finanskomiteens leder, Torgeir Michaelsen, tror at bankene driver med veldedighet: - Bankene ber kundene betale en regning bankene ennå ikke har fått. Jeg vet ikke hvilke bransjer som kan tillate seg det, sier han til Dagens Næringsliv.

Det er en pussiv forståelse av hvordan finansmarkedet fungerer.

DNB er børsnotert og forsøker å drive så lønnsomt som mulig.

Banken både bør og skal sette renten så høyt den tør og kan ut fra konkurransen.

I 2012 fikk statskontrollerte DNB et overskudd på 17,6 milliarder kroner.

Du kan lese mer her: DNBs årsrapport for 2012

DNB tjener penger fordi banken har små tap på utlån, høye gebyrer og mye høyere utlånsrente enn innskuddsrente.

For å si det med Peer Gynt, så er staten med på ferden - men klager for hele verden.

Når regjeringen forhåndsvarsler nye krav til sikkerhet, så «ødelegger» man samtidig konkurransen og lukker døren opp for høyere lånerenter.

Alle bankene vet at konkurrentene må legge seg opp mer kapital bak hver utlånskrone.

Det betyr enten mindre utlån eller høyere rente, og begge deler svekker konkurransen.

Derfor tør både Nordea og DNB å sende ut brev med 0,3 prosentpoeng høyere rente til alle lånekundene.

Selv om detaljene i reglene ennå ikke er kjent, er signalene glassklare: Bankene kommer til å bli tvunget til å legge seg opp nye milliarder i egenkapital.

Det betyr enten mindre utlån eller dyrere rente.

Likevel klager politikerne:

- Jeg vil fastslå at kommende krav og og reguleringer ikke gir grunnlag for å sette opp rentene nå, sa statsmininster Jens Stoltenberg i sin tale til finansnæringen.

Og finansmininster Sigbjørn Johnsen fulgte opp: - Jeg er overrasket over at man bruker et krav man ikke har sett som begrunnelse for å øke renten.

Dette er krokodilletårer.

Nordea-direktør Gunn Wærsted sier det ganske treffende til Aftenposten: - Jeg tror kanskje det er utslag av at vi er i et valgår.

Og Jens Stoltenberg gode venn, DNB-direktør Rune Bjerke, gir svar på tiltale: - Når Regjeringen i dag sier at bankene ikke har fått krav, så er det feil. Marsjordren fra Finanstilsynet er, og har vært, helt krystallklar.

comments powered by Disqus
hits