Skrekk og gru i valgkampen

Bent Høie og Linda Cathrine Hofstad Helleland la frem Høyres forslag til partiprogram i går. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Høyre vil la pasientene velge privat behandling hvis det er fullt på offentlige sykehus. Skrekk og gru, hvordan skal det gå?

En bekjent fikk nylig ryggprolaps, og måtte sykemeldes umiddelbart.

Svaret fra det offentlige helsevesenet var at han kunne få MR-undersøkelse i mai.

Alternativet var å betale undersøkelsen selv, men da kostet det 3.300 kroner.

Hva tror dere mannen valgte, der han lå stiv på sofaen hjemme med store smerter?

Og hvem bør skamme seg - mannen som «kjøpte seg forbi køene» eller det offentlige helsevesenet som krever skatt, men ikke leverer behandling i tide?

Eksempelet er på ingen måte unikt.

Side2 har hatt flere reportasjer om pasienter som kjøper privat behandling fremfor å vente i lange offentlige køer.

I min verden er dette enkelt:

  • Offentlige sykehus har lange ventelister, mens det er ledig kapasitet blant private aktører.
  • Ventende pasienter er sykemeldte, og koster milliardbeløp i sykelønn (og uføretrygd).
  • Når private pasienter bruker egne penger, så utvider de totalkapasiteten og alle vinner.

Et godt eksempel er kjøp av privat helseforsikring som nå treffer over 300.000 arbeidstakere i Norge.

Arbeidsgiver betaler fordi forsikring sikrer at de ansatte får behandling raskt, og kommer tilbake på jobb.

Ironisk nok er DNB (hvor staten er største aksjonær) en ivrig selger av nettopp denne forsikringen.

«Helseforsikring er en forsikring som sikrer rask medisinsk behandling på privatklinikk. Forsikringen garanterer undersøkelse og behandling innen 20 dager, de fleste blir behandlet raskere. Dermed kan du få dine ansatte tilbake i arbeid hurtigere», skriver DNB.

Se reklamen her: Helseforsikring

Helseminister Jonas Gahr Støre liker ikke de private tilbudene, og har nylig forbudt de private MR-sentrene å reklamere for tilbudene sine overfor pasienter i offentllig helsekø.

Det er altså bedre at de venter noen måneder med ryggprolaps enn at de blir utsatt for fristelsen til å betale for privat behandling over natten?

Helse blir en naturlig valgkampsak, men den skjemmes av retorikk og svartmaling.

Jeg tror vi bør si oss enige om følgende:

  1. Det vil alltid forekomme unødvendige dødsfall og ventetid i et offentlig helsevesen.
  2. Skal vi behandle flere og få ned køene, vil det koste ekstra milliarder.
  3. Noen få små private aktører er ingen trussel for det statlige helsevesenet.

Høyre vil la pasientene velge selv hvor de skal behandles, og la det offentlige betale. Det gir flere behandlinger, men vil koste penger.

Fremskrittspartiet støtter Høyres forslag, men etterlyser penger: - Vi syns Høyres forslag er godt, men savner at partiet også setter av friske penger. Vi vil ikke svekke det offentlige helsetibudet, men er helt enige i at det private bør kunne ta toppene. Å vente syv år på en brystoperasjon eller fem år på fedmeoperasjon holder jo ikke når det finnes ledig privat kapasitet, sier Kari Kjønaas Kjos, som sitter i helse-og omsorgskomiteen for Frp til Aftenposten.

Dagsavisen 12. mars 2013.

I Dagsavisen går Arbeiderpartiets nestleder Helga Pedersen hardt ut mot Høyres forslag, og advarer mot fortjeneste til «helkommersielle helsekonsern som får sugerør i statskassa».

Det høres ikke bra ut!

Og hun følger opp med en ny skrekkvisjon: «Om fortjenesten i tillegg sendes til Cayman Islands, kommer det heller ingen skattekroner tilbake til felleskassen».

Det er en merkelig forestilling at firmaer som selger varer og tjenester for å tjene penger, er en fare.

Det er nesten så man hører Martin Tranmæl i bakgrunnen.

Det fleste som lever i privat sektor mener at vi både kan levere gode varer og tjenester - og samtidig ha god lønnsomhet.

Ikke er beskrivelsen særlig treffende heller. Det store problemet i norsk helsevesen er at vi bruker stadig flere milliarder kroner i et uoversiktelig system, uten at ventetidene går ned. Kan det være rom for bedre styring og drift av de offentlige milliardene?

Ta for eksempel Helse sørøst, som eier Ahus. I 2012 kommer helseforetaket til å bruke over 50 milliarder kroner av offentlige penger.

Helseforetaket eser og eser.

Grafen under viser hvordan bemanningen øker: Rød kurve er 2009, gul er 2010, grønn er 2011, lyseblå søyle er 2012 og mørkeblå er 2013.

Til sammenlikning hadde Aleris Helse AS i 2010 en omsetning på 1,8 milliarder kroner og kun 6,0 mill. i overskudd. Selskapet er for øvrig eid av den svenske Wallenberg-familien, som har drevet industri i over 100 år.

Volvat Medisinske Senter AS omsetter for nær 400 millioner kroner, og sitter igjen med 27 millioner kroner på bunnlinjen.

Selv om man godtar private aktører, så har staten bukten og begge endene. Det er det offentlige som avgjør hvor store tilskudd man vil gi til ulike behandlinger. Blir noe urimelig lønnsomt, kan man skru ned tilskuddet.

Med dette bakteppet skal man se verden gjennom nokså rødfargede ideologiske briller for å mene at hovedfaren er «helkommersielle helsekonsern som får sugerør i statskassa» og at fortjenesten «sendes til Cayman Islands».

comments powered by Disqus
hits