hits

Renten opp 0,8 prosent

kommentarer
kommentarer
Kommentarer

Finansmininster Sigbjørn Johnsen krever at bankene tar større buffer på boliglån. Foto: Rune Kongsro.

Bankene skal presses til å sette opp lånerentene med 0,8 prosentpoeng. Men det blir ikke flere boliger av den grunn.

Norge får rundt 50.000 flere innbyggere hvert eneste år, og det bygges under halvparten så mange nye boliger.

Problemet er  for få boliger der folk ønsker å bo, så der stiger prisene enda mer.

Da stiger prisen på boliger.

Samtidig ønsker både nordmenn og innvandrere å flytte til Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim - og her er misforholdet enda verre.

Problemet er  for få boliger der folk ønsker å bo, så der stiger prisene enda mer.

Det kan politikerne gjøre noe med, men de mangler handlekraft.

I stedet er  «løsningen» å gjøre det dyrere å låne til bolig.

Det rammer de som har dårlig råd og lite egenkapital, men det blir ikke flere boliger av å gjøre det dyrere å låne.

Selv om mange spår ragnarokk i boligmarkedet, så er ikke prisoppgangen en åpenbar boble.

Boligprisen stiger fordi vi mangler boliger der folk vil bo, samtidig som nordmenn flest har råd og vilje til å betale mye for bolig.

  • Norge har nesten ikke arbeidsledighet.
  • Vi har en oljefyrt økonomi og mange offentlig ansatte.
  • De siste årene har reallønnsveksten vært rundt tre prosent i året.

Til overmål er det skattemessig gunstig å investere i eiendom: Boligrenter kan trekkes fra på skatten, boligformue skattes lavt og boliggevinster er skattefrie.

I mange tiår har vanlige nordmenn erfart at verdistigning på egen bolig er den sikreste veien til å bygge opp en formue.

Men dette vil ikke vare evig.

Før eller siden vil boligprisene flate ut og falle.

Men neppe uten ytre påvirkning som en ny finanskrise, oljeprisfall - eller nye, særnorske regler.

Nå krever Finanstilsynet at bankene må sette av en større buffer som sikkerhet for boliglån.

Finanstilsynet tror de nye kravene til bankene vil gi 0,2 - 0,3 prosentpoeng høyere utlånsrente.

Det er altfor lavt, ifølge landets største banker: - Boliglånsrenten vil med forslaget til nye regler måtte gå opp mellom 0,5 og 0,8 prosentpoeng, sier finansdirektør Bjørn Erik Næss i DNB til Finansavisen.

Det er ganske mye når de gunstigste boligrentene ligger på rundt 3,5 prosent.

Dersom DNB har rett, blir altså rentekostnadene for en vanlig boliglånskunde 20-25 prosent høyere.

Handelsbankens sjeføkonom Knut Anton Mork mener at Finanstilsynet bruker «storslegga»: - Hvis dette blir gjennomført, så kan vi ikke unngå en betydelig virkning på boligmarkedet, mener han.

DNB spår fallende boligpriser allerede neste år.

I frykt for boligprisfall setter man altså opp renten - og skaper et boligprisfall.

Det som skjer rent teknisk er at Finanstilsynet foreslår at bankene må ha mer egenkapital bak hvert boliglån - samtidig krever man at låntakerne også må ha 15 prosent egenkapital.

Både banker og kunder skal altså spare mer.

Bankene sparer ved å sette opp utlånsrentene.

Men hvordan skal folk med dårlig økonomi både leie dyrt, og samtidig spare penger til å kjøpe egen bolig?

- Det blir galt å stramme til uten samtidig å bedre sparemulighetene. Dette har regjeringen ikke gjort noe for, sier Høyres Jan Tore Sanner til Dagens Næringsliv.

Både KrF, Høyre og Fremskrittspartiet mener at de nye reglene «åpenbart ville gi førstegangskjøpere av bolig enda større utfordringer», ifølge avisen.

I løpet av våren kommer regjeringen med en boligmelding. Det er på høy tid. Reglene som nå er innført er kun ment for å hjelpe bankene til å overleve en ny finanskrise.

At akkurat boliglån pekes ut som spesielt risikable, er litt underlig. Norske banker har nesten ikke hatt tap på boliglån, selv under bankkrisene.

Og det er urimelig at boliglånkundene skal svi for at bankene skal bygge opp egenkapital - samtidig som eierne, med staten og finansminister Sigbjørn Johnsen i spissen, tar ut milliardbeløp i utbytte.

Det som trengs er storstilt boligbygging av rimelige boliger der folk vil bo - gjerne mange tusen nye studentboliger.

Det krever at stat og kommuner samarbeider, og at politikerne tar tøffe valg - eksempelvis ved å tillate boligbygging på dyrket mark i og nær storbyene.

Så kan man gjette på hvor sannsynlig det er med bygging på jordbruksareal, når boligmeldingen utformes av en Senterparti-politiker.

comments powered by Disqus