Staten betaler russefeiring

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen står bak en stipendordning hvor 40 prosent av elevene i videregående skole defineres som fattige.

Fire av ti elever i vidergående skole får stipend fra staten. Milliarder brukes på russetid, øl og tobakk.

Ifølge Finansavisen mener Kunnskapsdepartementet at 40 prosent av elevene i grunnskolen er så fattige at de trenger 16.200 kroner i gjennomsnitt i årlig sosialhjelp for å gjennomføre videregående skole.

Samlet bruker staten over en milliard kroner i året på dette stipendet.

Finansavisen 25. februar 2013.

- Mange bruker pengene på russetid, alkohol og tobakk, sier elev Emilie Sverdrup ved Oslo Private Gymnasium til Finansavisen.

Hun får støtte av Gaute Kandal-Hoel: - Pengene har gått til merkeklær og en ekstra tur på byen.

Ifølge Statens lånekasse for utdanning skal grunnstipendet «utjevne økonomiske forskjeller og dekke nødvendige utgifter for elevene».

I praksis er kravene for å få stipend så romslige at nesten halvparten av elevene får utjevning.

I praksis har du krav på penger hvis forsørgeren din tjener under 400.000 kroner i året.

Her ser du reglene: Grunnstipend og lån

Det spiller ingen rolle om eleven har jobb ved siden av skolen - har han krav på stipend, så får han pengene fra staten uansett hva han tjener på si.

Med maks uttelling får elevene 19.800 kroner i stipend - og de kan også ta opp lån på 27.400 kroner i tillegg.

Kunnskapsdepartementet er klar over at pengene strømmer ut, men har foreløpig ikke gjort noe annet med saken ennå sette ut et analyseoppdrag. Det skjedde for halvannet år siden.

- Analysen foreligger i løpet av kort tid, sier statssekretær Elisabeth Dahle (SV) til Finansavisen.

Denne saken er et godt eksempel på en utbredt politisk sykdom - nemlig troen på at alt kan kureres med statlige penger, og en vilje til å bruke andres penger uten å stoppe opp.

Det er forstemmende at elevene åpenbart ser hvor galt dette har gått, mens Kunnskapsdepartementet har brukt halvannet år på å lage en analyse - og trolig enda lenger tid på å bestemme seg for å gjøre noe/ikke gjøre noe.

Kilde: Statens lånekasse for utdanning.

Det er godt mulig at staten bør bruke en milliard kroner i året på å støtte elever i vidergående skole. Men det bør gjøres på en av to måter:

  1. Enten en universell ordning som gjelder alle elever (som barnetrygden).
  2. Eller en målrettet ordning som treffer dem som virkelig trenger pengene.

Dagens ordning koster mye, og er lite treffsikker.

Når 40 prosent av elevene defineres som «fattige», trenger man ikke halvannet år for å gjøre den analysen.

 

comments powered by Disqus
hits