Ingen vil savne Brustadbua

Tidligere statsråd Sylvia Brustad er ikke stolt av Brustadbua. Foto: Berit Roald, NTB scanpix.

Tidligere statsråd Sylvia Brustad har levd med skammen for «Brustadbua» i 14 år. Nå skal den endelig på skraphaugen.

Det er en god leveregel for politikere å la være å regulere alt mulig.

Slik loven i dag praktiseres, er søndagsstengte butikker en dårlig vits.

Det er en lekse tidligere statsråd Sylvia Brustad har lært siden hun i 1998 loset igjennom den såkalte Brustadbua i Stortinget.

Lov om åpningstider for utsalgssteder ble en vits fra første dag:

  • Søndagsåpne matbutikker skulle være forbudt.
  • Men det var lov med butikker under 100 kvadratmeter.

Den første leksen var hvor galt reguleringer virker når hverken butikkjede eller kunder ønsket forbudet.

Loven fikk butikkjeder som Bunnpris til å åpne butikker med fulle varehyller på akkurat 100 kvadratmeter.

Kunder strømmet til de trange lokalene, som ville vært brannfeller hvis ulykken først var ute.

Folk fikk varene de trengte mest, butikkene fikk salget og de ansatte har arbeidet på søndag.

I boken «I partiets tjeneste» avslører Brustad at hun aldri var for Brustadbua, og at den var resultat av tautrekking og kompromisser mellom Handel og Kontor, og Arbeiderpartiet.

Da Brustadbua var vedtatt, stod statsråden alene igjen: - Jeg ble ført til bålet og etterlatt, er Brustad egen oppsummering.

Som statsråd og ansvarlig var ikke Sylvia Brustad uten ansvar, men hun kan dele ansvaret med mange - helt til nå.

For den mislykkede konstruksjonen har overlevd flere storting og regjeringer, sist under Kjell Magne Bondevik (Krf) i 2003, da åpningstidene ble regulert i Lov om helligdager og helligdagsfred.

Mens Arbeiderpartiet bøyde av for fagforeningene, fikk kristenfolket større innflytelse i Bondevik-regjeringen.

Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet har ønsket endringer, men de har vært i mindretall. Det kan snu etter stortingsvalget i september.

Nå kommer Arbeiderpartiet åpningsliberalistene i møte. Aps programkomite ønsker å fjerne søndagslukking fra Norges Lover, og la det bli opp til forhandlinger mellom arbeidsgiver og arbeidstakerne å holde søndagsåpent.

Dermed forsvinner sannsynligvis Brustadbua på historiens skraphaug, noe den ufrivillige navngiveren sikkert er glad for.

Slik loven i dag praktiseres, er søndagsstengte butikker en dårlig vits.

(Kommentaren fortsetter under illustrasjonen)

Lov om helligdagsfred har en rekke unntak. Kilde: Lovdata.

Hele 12 unntak er listet opp (se illustrasjonen). Blant annet er det lov å holde åpent på hagesentre (som etterhvert har et bredt vareutvalg), mens byggevaresentrene må holde stengt.

Det er altså lov å kjøpe en spade på Plantasjen, men ulovlig på Maxbo.

Nå er det på tide å kalle en spade for en spade, og gravlegge hele Brustadbua.

Siden 1998 er samfunnet endret betydelig. For mange er ikke søndagen hellig, for andre er muligheten til å jobbe deltid på søndag en kjærkommen anledning til å spe på studielån etc.

Svært mange norske arbeidstakere arbeider kveld og helg, og det er ikke noen åpenbar grunn til å skjerme en servicenæring som dagligvarehandelen.

Kundene må komme i forsetet.

Sannsynligvis vil totalsalget øke når tilgjengeligheten øker, men det er neppe lønnsomt for alle dagligvarebutikker å holde søndagsåpent.

Det er heller ikke noe tvang, men høyst frivillig.

Og først skal man altså bli enige med fagforeningene om helgeskjerming og skifttillegg.

Brustadbua var et mislykket forsøk på stanse utviklingen. Endelig skal den bort.

PS: For kulturminister Hadia Tajik kan det være lærdom i å se på historien om Brustadbua. Hennes departement foreslår fortsatte støtteordninger forbeholdt papiravisene og vil forby billigsalg på nye bøker på nett og i butikk. Det kan fort bli de neste 15 årenes kamp mot vindmøller.

 

 

 

 

 

comments powered by Disqus
hits