Trikser med uhjelp

Bistandsmininster Heikki Eidsvoll Holmås og SV-leder Audun Lysbakken har gledet seg over "dopete" tall for norsk uhjelp.

Norge gir milliarder i «uhjelp» til et land som snart skal arrangere fotball-VM og de olympiske leker.

Et gammelt triks i Finansdepartementet er å telle de samme pengene flere ganger.

Rundt 2,9 milliarder kroner står på konto i Norge, men er likevel regnet inn i vår uhjelp.

Et godt eksempel er de 5,6 milliarder kronene som skal betales til Brasil før 2015 hvis landet bevarer regnskogen:

  • Pengene er ennå ikke utbetalt, men inngår likevel i summen når regjeringen skryter av u-hjelp.
  • På skrytelisten kan de 5,6 milliardene vise hvor mye Norge betaler i u-hjelp.
  • De samme pengene kan også vises frem som norsk miljøinnsats i utlandet.

For bistandsmininster Heikki Eidsvoll Holmås er saken pinlig.

OECD har nemlig slått fast at penger som ikke er utbetalt, heller ikke kan regnes inn i Norges skryt av hvor stor del av brutto nasjonalinntekt vi gir i u-hjelp.

Dermed synker andelen u-hjelp fra 1,05 prosent av brutt nasjonalinntekt i 2010 - til 0,96 prosent i 2011.

Det spesielt pinlige er at u-hjelpen dermed kommer under 1 % - målsetningen til de rødgrønne, som også er offsiell norsk politikk og en internasjonal målestokk.

Tidligere ledet Norge kappløpet om å gi relativt mest i uhjelp, men nå viser det seg at tallene er dopet.

Rundt 2,9 milliarder kroner står på konto i Norge, men er likevel regnet inn i vår uhjelp.

- Det er viktigere at pengene blir brukt godt, enn at de blir brukt raskest mulig, sier Heikki Eidsvoll Holmås.

Les departementets egen forklaring: Norge og regnskogssatsingen i Brasil

Det er selvfølgelig lurt å holde igjen pengene til man har noe fornuftig å bruke dem til.

Der har bistandsmininsteren rett.

Men man kan ikke regne penger man ennå ikke har gitt bort, som u-hjelp.

Det blir som å kreve takkebrev for en gave som ennå ikke er gitt bort.

OECD-direktør Jon Lomøy har skrevet et ytterst høflig brev hvor han ber Norge gjøre om på sine rapporter: - Vi forstår at dette kan være kontroversielt fordi det senker Norges uhjelp/brutt nasjonalinntekt-ratio for de to omdiskuterte årene og kanskje også i 2012, heter det i brevet, hvor OECD tilbyr seg å bidra til å forklare hva som har skjedd.

Les OECD-brevet her: Amazon Fund

En ting er at Norge må stryke luftpengene inntil de er betalt - noe helt annet er om 1 milliard dollar til å hindre avskogning er god bistad til fattige mennesker. Det virker mer nærliggende å regne de 5,6 milliarder kronene som et fornuftig miljøtiltak.

Og det er ikke noe galt i at søkkrike Norge, som lever av å selge olje og bidra til globale CO2-utslipp, tar på seg noe av regningen. Ifølge Bistandsdepartementet har regnskogsprosjektet svært gode resultater.

- Bare på ett år har Brasil redusert CO2-utslippene fra avskogning med nærmere tjue ganger Norges totale årlige CO2-utslipp, heter det en uttalelse.

I 2011 bevilget Norge 27,7 milliarder kroner i bistand.

Jo mørkere farge, desto mer bistand. Kilde: Norad.

Regnskogsprosjektet gjorde at Brasil (som er en av verdens mestvoksende økonomier) troner øverst på listen med 1,4 milliarder kroner - mer enn Etiopia, Kenya, Sudan, Tanzania og Mali tilsammen!

Hvis du ikke tror det, kan du se her: Norsk bistand i tall

Og det til et land som arrangerer fotball-VM i 2014 og De olympiske leker i 2016.

Slike ting som svært mange i Norge mener at vi ikke bør ta oss råd til.

comments powered by Disqus
hits