Forbud mot billige bøker

Dersom forslaget til ny boklov blir vedtatt, kan milliardær og Gyldendal-eier Erik Must le hele veien til banken. Foto: Knut Falch, NTB scanpix.

Norge har verdens høyeste bokpriser, men har ikke produsert en nobelprisvinner på 85 år.

Kulturminister Hadia Tajik har sendt på høring et forslag til en ny boklov der hun vil forby billigsalg på nye bøker.

Hvis loven er god for bøker, så er den i første rekke god for Erik Musts lommebok.

Forslaget går ut på å forby butikker og nettbokhandlere å sette ned prisen på en ny bok.

Dersom Aschehoug setter 390 kroner som pris på en ny bok fra Jo Nesbø, skal det altså bli ulovlig og straffbart å selge boken billigere mens den er «ny».

«Ny» betyr her utgivelsesåret og frem til 1. mai året etter - uansett om boken har floppet og bokhandlene flommer over av usolgte eksemplarer.

På en eller annen magisk måte skal dyre bøker få folk til å lese mer.

Man tror åpenbart at en lovfestet høy pris på nye bøker skal få milliardær og hovedeier i Gyldendal, Erik Must, til å satse på kvalitet og smale titler.

Hvis loven er god for bøker, så er den i første rekke god for Erik Musts lommebok.

Kulturministeren har sendt forslaget ut med svært knapp høringsfrist. Alle må svare før 15. mars, og planen er å kjøre loven igjennom før et eventuelt regjeringsskifte.

Det er utallige høringsinstanser, så Forbrukerrådets og Konkurransetilsynets vil lett drukne i serien av støtteerklæringer fra forlagsbransjen.

Og bokkjøperne blir selvsagt ikke spurt.

Men det kan bli trøbbel på Stortinget - og i en eventuell ny borgerlig regjering: - Jeg vil ha norske bøker til 200 kroner - ikke 400 kroner

Kulturmininister Hadia Tajik foreslår å la forlagene få det som de vil. Foto: Ilja C. Hendel.

Når forlagene driver lobby, virker det som om de er en forsamling saktmodige litteraturmisjonærer. Glemt er at dette er en milliardbusiness.

Gyldendal nærmer seg alene to milliarder kroner i årlige salgsinntekter og får trolig et overskudd på 100-150 millioner kroner i 2012.

I tillegg til forlaget eier Gyldendal 50 % av De norske Bokklubbene, bokhandelkjeden Ark, halvparten av Forlagssentralen og flere mindre forlag.

Aschehoug eier Norli/Libris og Cappelen Damm eier bokhandelkjeden Tanum.

I praksis kontrollerer de tre store - Gyldendal, Aschehoug og Cappelen Damm - hele verdikjeden fra forfatter til leser.

Hvis forslaget til ny boklov blir vedtatt, skal altså dette kartellet lovbeskyttes mot konkurranse.

Rundt en av fire nordmenn leser bøker - og vi bruker i gjennomsnitt et drøyt kvarter per dag på boklesing.

Det er høyt internasjonalt. Sånn sett holder bøker stand i Norge.

Men internett og tv har slått knock out på andre kulturformer, og boklesing er også marginalisert.

I dag bruker en nordmann ti ganger mer tid foran fjernsynet enn over en bok.

Hadia Tajik tror løsningen ligger i planøkonomi - ikke i markedspriser.

Hun ser ikke at billigere priser betyr at flere kjøper bøker, eller at det kan være lurt av en butikk å gi rabatt for å bli kvitt restlager. (Det har aldri vært forslag om å påby rabatt - men nå kommer altså forslag om å forby det).

Kulturministeren tror heller ikke at en lovfestet fastpris gjør bøkene dyrere: - Det er ingenting som tilsier at en lovfesting av fastpris vil ha som effekt at bøkene blir dyrere. Fastprisen gjelder dessuten kun for nye bøker. Det betyr at 85 prosent av bøkene i en vanlig bokhandel har fripris, skriver hun i en kommentar i Dagens Næringsliv.

Konkurransetilsynet har sett på bokpriser i Norge og Sverige: «Prisen på innbundne bøker er i gjennomsnitt tilnærmet dobbelt så høy i Norge som i Sverige. For pocketbøker er prisen nesten fire ganger så høy».

Kilde: Konkurransetilsynet.

Det gleder nok den tidligere aksjemegleren og nåværende Gyldendal-eier å lese dette. Ifølge Kapitals beregning er Erik Must god for 3,1 milliarder kroner.

Han sitter nå med 85 prosent av aksjene i forlaget, og milliardæren får nå altså lovens beskyttelse mot konkurranse i en milliardbransje.

Det hjelper ikke at direktør Kjell Sunnevåg i Konkurransetilsynet fortviler: - Jeg vil si at det å ha en boklov som legger til rette for at en ny norsk roman skal koste 400 kroner, er dårlig kulturpolitikk.

? Bokbransjen vinner og leserne taper dersom det innføres en boklov, sier konkurransedirektør Christine Meyer.

Les også: - Dyrt og upresist virkemiddel

Poenget er at vi ikke trenger noen lov som forbyr billigsalg på bøker.

Les Sistesidens skråblikk: Litt dyrere takk!

Det verste er at høringsbrevet også åpner for å påby lovfestet fastpris også på e-bøker.

Ikke fem øre av det forlagene sparer på trykking og distribusjon skal altså komme forbrukerne til gode.

(I rettferdighetens navn: Departementet legger også frem et alternativt forslag om å holde e-bøkene unna fastpris-loven).

Helgardering: Lovforbud mot billigsalg på bøker skal gjelde både papir og elektronisk. Eller ikke. Kilde: Kulturdepartementet.

Forlagene er vel så mye børs som katedral, og det er ingenting som tyder på at Norge har bedre litteratur enn andre land hvis vi bruker Nobelprisen i litteratur som en målestokk.

Norske forfatter gis ut på et språk som er lett å lese for De Aderton, eller Svenska Akademien, som deler ut Nobelprisen i litteratur.

Likevel har norske forlag ikke frembragt en eneste nobelprisvinner siden Sigrid Undset i 1928.

Argumentet for en lovfestet fastpris er at forlagene da vil gi ut smale titler og at de skal finnes i fysiske bokhandlere rundt om i landet.

Det er nokså ubehjelpelig og gammeldags tenkt.

En bok er tekst og dermed en liten datamengde og følgelig lett å distribuere selv via dårlige datalinjer.

I Kindlestore eller Apples nettbutikk er millioner av bøker øyeblikkelig tilgjengelig med et tastetrykk til et nettbrett, en Kindle eller mobilen.

Vi har verdens høyeste penetrasjon av internett og mobil, men e-bøker står kun for 0,6 prosent av markedet i Norge!

Til sammenlikning står e-bøker for rundt 10 prosent av markedet i Storbritannia, og omlag 20 prosent i USA.

Dette fremgår av høringsnotatet: Høring om lov om omsetning av bøker

Den brutale sannheten er at norske forlag er sinker i e-bøker.

I likhet med de statsstøttede papiravisene har også den beskyttede forlagsbransjen sovet i timen.

Nå kan de altså bli belønnet med forbud mot priskonkurranse - ikke bare på papir, men også digitalt.

Kulturmininsteren burde gi dem en oppvekker - ikke et lovfestet forbud mot å vekke dem fra søvnen.

comments powered by Disqus
hits