SAS-bonus under tvang

SAS-sjef Robert Gustafson er i hardt vær igjen.

SAS gir 18 direktører 11 millioner kroner for å bli værende i en kriseperiode. Det er neppe lystbetont.

Oppsigelser, lønnskutt, millionerlønninger og bonus er en farlig coctail.

Blant folk flest er det svært få som forstår hvorfor noen direktører kan tjene millioner og få bonus for å sparke andre medarbeidere.

Derfor er slike saker alltid negative for omdømmet, selv om ledelse, styre og eiere kan ha gode grunner for å lage slike ordninger.

Det siste SAS-sjef Rickard Gustafson trenger er en offentlig bonuskrangel i en periode hvor eierne skal spytte inn fem milliarder kroner, og selskapet skal spare og selge for seks milliarder.

Likevel er det noen brutale omstendigheter han må ta hensyn til:

  • De mest attraktive lederne kan gå til tryggere og bedre betalte stillinger i andre firmaer.
  • Det er dyrt og vanskelig å hente nye ledere i en kriseperiode.

Dette dilemmaet er spesielt sterkt for SAS Ground Handling - et selskap SAS skal selge. Lederne der vet at de sitter på lånt tid, og at en ny eier vil lage en helt ny lederstruktur.

I en slik periode er det legitimt for sjefene å se seg om etter nye jobber, og en lederflukt vil være både verdiødeleggende og forsinke salg og omstilling.

Samtidig kan man være sikker på at hodejegere sirkler rundt de mest attraktive SAS-lederne med fristende jobbtilbud.

Det ville selvsagt vært best for SAS om sjefene bet tennene sammen, glemte sin egen fremtid, ble sittende til selskapet var solgt.

Men ikke alle tror på julenissen.

Det er dette SAS-styret ville motvirke ved å utbetale såkalt «stay on-fee».

- Det kan se ut som om de som har ført oss til slakterbenken er blitt rikelig belønnet, sier klubbleder Stig Lundsbakken i verkstedklubben til SAS til VG.

Lederen i Luftfartens Funksjonærforening, Asbjørn Wikestrand, har tatt enda mer Møllers tran: - Jeg mener hele ledelsen og alle de som har tatt imot pengene, må forlate SAS.

Det ville nok løst krisen for flyselskapet ...

Næringsmininster Trond Giske holder seg fornuftig nok langt unna denne saken.

Statssekretær Jeanett Iren Moen overlater bonuskrangelen til styret og ledelsen i SAS - fornuftig nok. Foto: Per Thrana.

Hans statssekretær Jeanette Iren Moen tar en fullgardering: - Når så store kutt skal tas, er det nødvendig at alle parter viser moderasjon, måtehold og tar et felles ansvar. Hvordan dette skal gjøres i praksis er opp til styret og ledelsen i SAS å avgjøre, og vi som eier er veldig opptatt av den rollefordelingen, sier hun til DN.no.

Kilde. Euroinvestor.

Og aksjemarkedet kveler bonuskrangelen med en gjesp. SAS-aksjen har gått 150 prosent siden krisedøgnene i november, og nå begynner de første analytikerne å anbefale kjøp av SAS.

Det tyder på at finansmarkedet begynner å få tro på at omstillingen vil lykkes.

«If you want loyalty, buy a dog», er et berømt sitat fra finans.

Og på mange måter er lojalitet på vei ut i arbeidslivet.

Statsdominerte selskaper som DNB og Telenor  har redusert med tusenvis av ansatte de siste tiårene, selv om selskapene går med milliardoverskudd.

Og arbeidstakerne bytter jobb når de blir fristet med bedre lønn og karrieremuligheter.

Slik er det i SAS også.

Ansatte har ikke godtatt kutt i pensjoner og lønn kun av hensyn til SAS, også av hensyn til egne arbeidsplasser og muligheter.

Norge, Sverige og Danmark skyter ikke inn milliardbeløp for å berge arbeidsplassene, men for å redde så mye som mulig av egne verdier.

Og SAS-lederne blir så lenge selskapet tilbyr lønn og muligheter som er bedre enn alternativene.

Det er på denne bakgrunnen man må vurdere «stay on-fee».

SAS deler ikke ut 14 millioner svenske kroner (11 millioner norske) for å være snille, men fordi det akkurat nå er mer lønnsomt å smøre de 18 direktørene for å bli - enn å starte rekruttering av nye i en kriseperiode.

Og næringsminister Trond Giske holder seg lurt nok i bakgrunnen.

comments powered by Disqus
hits