hits

Stoltenbergs umulige spagat

kommentarer
kommentarer
Kommentarer

Hver sjette velger har vendt Arbeiderpartiet ryggen etter valget i 2009. Nå må statsminister Jens Stoltenberg fri til høyre.

Hver sjette velger vender ryggen til Arbeiderpartiet, mens SV er under sperregrensen. Problemet for den rødgrønne regjeringen blir å fri både til høyre og venstre.

2012 ble et dårlig år for Arbeiderpartiet, og den rødgrønne regjeringen ligger milelangt bak skjema for gjenvalg i september 2013.

Det er ikke sikkert at det som er godt for LO frister velgerne mellom Høyre og Arbeiderpartiet.

Ifølge den siste meningsmålingen hos TV 2 Nyhetene har de rødgrønne nå 63 mandater på Stortinget, mens de blågrønne har 106 mandater.

Med et slikt valgresultat blir statsrådene til Jens Stoltenberg feid ut av regjeringskontorene.

Arbeiderpartiets generalsekretær Raymond Johansen mener at løsningen blir å gå etter de mange velgerne som er mellom Høyre og Arbeiderpartiet: - De er opptatt av sosialdemokratiske verdier. Problemet er bare at de ikke er sikre på om de skal stemme på oss, sier Johansen til Klassekampen.

Les saken: Dette er velgergruppen Ap-sekretæren vil ha

På siste gallup har Ap 29,2 prosent.

Sympatibølgen etter 22. juli varte bare noen måneder, og ser ut til å ha snudd til et krav om å holde Arbeiderpartiet ansvarlig for dårlig beredskap og svak styring.

Samtidig har Arbeiderpartiet slitt med utallige inhabilitetssaker (Lysbakken, Giske, Gahr Støre, Flåthen), flere sexsaker (Øygard, Ingebrigtsen) og den omfattende kritikken for mangelfull styring i 22. juli-kommisjonens rapport.

I denne perioden har Arbeiderpartiet falt fra over 40 prosent, til under 30 prosent, av velgerne.

Siden valget i 2009 er dette hovedendringene, basert på et gjennomsnitt av alle meningsmålinger på nettstedet pollofpolls.no:

  • Høyre er dobbelt så stort.
  • Ap har mistet hver sjette velger.
  • Frp faller, mens SV er under sperregrensen.

For de andre mellomstore partiene er det små endringer som får liten betydning for valgutfallet (hvis de da ikke faller under sperregrensen).

Dette er valgresultatet fra 2009 målt mot et gjennomsnitt av alle meningsmålingene. Kilde: Pollofpolls.no

Arbeiderpartiets strateger har blinket seg ut de 300.000 velgerne som er mellom Høyre og Arbeiderpartiet: De tjener godt, er urolige for den økonomiske situasjonen, er opptatt av velferdsordningene, og er skeptisk til innvandring.

Det er disse flytvelgerne Ap frir til ved å være hard mot asylbarna og ved å hevde at blågrønne skattekutt vil gå ut over velferdsstaten.

Problemet er at Ap må fri til høyre, mens SV må få spillerom til å trekke til seg sine kjernevelgere til venstre. Ifølge den siste gallupen er SV-partileder Audun Lysbakken nå ute av Stortinget. Havner SV under sperregrensen, er den rødgrønne regjeringen dødsdømt.

SVs «medisin» er å være knallharde mot oljeboring i Lofoten, skeptiske til EØS-avtalen og flagge venstresidens uenighet mot regjeringen.

Jeg tror Arbeiderpartiets analyse er riktig, men at de feiler i strategien for å nå flytvelgerne.

Til nå er retorikken å peke på alt det gode den rødgrønne regjeringen har gjort, og skape frykt for at alt vil bli ødelagt med Høyre-leder Erna Solberg som statsmininster.

Problemet er at velgerne ikke tror på det skrekkbildet.

For øyeblikket er Erna Solberg atskillig mer populær som statsministerkandidat.

Velgerne stemmer ikke i takknemlighet for det de har fått - men i forventing for hva de skal få fremover.

Skal Arbeiderpartiet og de rødgrønne vinne valget i september 2013, må de komme med visjoner og løft:

  1. Norsk skole er fortsatt dårlig. Det holder ikke med at det går litt mindre dårlig. Hvordan skal vi få en verdensledende skole?
  2. Norsk vei og jernbane er fortsatt dårlig. Det holder ikke med svak bedring. Hvordan skal vi gjøre formidable løft i infrastrukturen?
  3. Og det er sikkert vel å bra at helsemininster Jonas Gahr Støre kommer med dialog i helsesektoren, men hvor er krafttakene?

Men det aller verste dilemmaet er at Arbeiderpartiet må øke oppslutningen i LO, samtidig som økonomisk interesserte flytvelgere ønsker en løsning på gullkantede offentlige pensjonsordninger og lukrative trygdeordninger som svekker folks sosiale pliktfølelse.

Det er ikke sikkert at det som er godt for LO frister velgerne mellom Høyre og Arbeiderpartiet.

Eller for å si det med Ivar Aasen:

Til lags aat alle kann ingen gjera.

Til Lags aat alle kann ingen gjera;

det er no gamalt og vil so vera.

Eg tykkjer stødt, at det høver best

aa hjelpa den, som det trenger mest.

Og kor du bryggjar og kor du bakar,

d'er alltid ein, som det ikkje smakar;

og naar den eine daa gjerer Rop,

so ropar sidan den heile Hop.

D'er mange nog, som vil Domar vera

og læ aat alt, som dei andre gjera.

Og Lyte finna dei rundt i Kring,

og sjølve gjera dei ingen Ting.

comments powered by Disqus