Stoltenberg en grå sliter

Flertallet av velgerne vraker Jens Stoltenberg for Erna Solberg. For et halvt år siden var det motsatt. Foto: Guro Dahl, Scanpix/SMK.

Høyre-leder Erna Solberg siger frem, mens statsmininster Jens Stoltenberg er på vikende front.

I dag holder statsministeren pressekonferanse for å summere opp året som har gått.

Hovedinntrykket er en grå sliter som ikke har de store visjonene for å forandre Norge, men som likevel vil ta på seg å lede oss videre på den trygge vei.

Slikt gir ikke store tall på gallup.

I dagens Aftenposten svarer 48 prosent av velgerne at de foretrekker Erna Solberg, mens bare 43 prosent ønsker Jens Stoltenberg.

For et halvt år siden var Jens Stoltenberg foran.

Jens er enerådende i SV og Arbeiderpartiet, og har bra støtte i Senterpartiet.

Men så er det slutt: To tredeler av velgerne til mellompartiene KrF og Venstre foretrekker Erna.

Det er ingen tvil om at stortingsvalget i 2013 blir et statsmininstervalg mellom Jens Stoltenberg og Erna Solberg.

Dagsavisen ruller terninger for regjeringen, men summerer opp på forsiden under tittelen «Svart høst for Jens».

Statsministeren får en 4'er - som sine nærmeste medarbeidere i regjeringen; finansmininster Sigbjørn Johnsen, utenriksmininster Espen Barth Eide og helsemininster Jonas Gahr Støre.

Dagsavisen gir ikke eneste 5'er, og slett ingen 6'er.

Det er trist og grått over hele linja for det avisen kaller «Regjering på kladdeføre».

Å være statsråd har blitt et trøste og bære-yrke.

Det store spørsmålet på Youngstorget er hvordan LO og Arbeiderpartiet skal komme på offensiven.

Jeg tror svaret er å heve blikket og gravlegge myten om at man ikke har handlingsrom til å gjøre noe som helst.

Sannheten er at Norge har 4.000 milliarder kroner på bok - og et utenriksregnskap andre land bare kan drømme om.

Vi har en oljestats ressurser kombinert med en nordisk velferdsstats sosiale nettverk.

Å kalle dette for et begrenset handlingsrom er å si at man  ikke vet hva man skal med makten.

Sett fra utsiden virker det som om LO og Arbeiderpartiet startet en langspurt for cirka en måned siden. Maskineriet trakk i samme retning da LO og Ap skjøt ned de borgerliges mål om å fjerne formueskatten, og LO kjører et hardt løp for å så tvil om Venstre og Høyre vil rasere sykelønnsordningen og andre velferdsytelser.

Spørsmålet er om det virker utenfor egne rekker.

Å spille på frykt for hva de blågrønne skal gjøre galt, er indirekte å drive valgkamp med det som er oppnådd - snarere enn å blinke ut nye og fristende mål.

Det er i så fall ingen vinnerstrategi. Velgerne stemmer ikke av takknemlighet, de trenger entuasiasme og fremtidsvyer.

Og der er det nokså tomt for øyeblikket.

Regjeringens to mulige påleggskalver - Jonas Gahr Støre og Trond Giske - stråler ikke like klart som før.

Og det er slett ikke sikkert at den rødgrønne alliansen overlever regjeringsslitasje og undervannskjæret EU/EØS.

Ni måneder frem til valget er lang tid i politikken, men det er ikke et hav av tid.

Meningsmålingene er stabile på klart flertall for de blågrønne.

Akkurat nå minner statsminister Jens Stoltenberg mest om sliteren som snart skal takkes av for å gå over på AFP.

comments powered by Disqus
hits