Her er ditt skatteparadis

Kjell Inge Røkkes hus på Konglungen kan være illustrasjonen. Hvis milliardæren flytter penger fra aksjer til eiendom, faller ligningsformuen og formueskatten radikalt.

Nesten halvparten av alle norske familier er millionærer. Likevel blir det ramaskrik av forslag om å fjerne formueskatten.

Det er ikke så mange årene siden en «millionær» var en rik person, og fortsatt skriver avisene om folk som bor i «millionvillaer».

Boligen er de velståendes virkelige skatteparadis.

Den gode nyheten er at du som leser dette sannsynligvis både er millionær og bor i millionvilla.

Den dårlige nyheten er at det snart bare er romfolket som ikke er i denne kategorien.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Høyre og Fremskrittspartiet er på taktisk glideflukt bort fra forslaget om å fjerne formueskatten.

Samtidig viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå at boligen er de velståendes virkelige skatteparadis.

Dette smutthullet  tør hverken de rødgrønne eller de blågrønne tette igjen - naturlig nok.

Rører du boligskatten, så taper du valget.

Enkelt og greit.

De nye tallene viser at bare rundt 340.000 norske husholdninger er millionærer hvis man bruker ligningsverdien på boligen.

Hvis man derimot bruker markedsverdien, så øker antallet millionærer til godt over en million husstander.

Trøsten for de som ikke er millionærer på papiret, er at de heller ikke er det i selvangivelsen.

Det er spesielt hyggelig for den halve millionen husstander som i virkeligheten har en formue på over to millioner kroner. De sparer milliardbeløp i formueskatt. Det viser hvor tilfeldig skattbar formue - og dermed formueskatt - beregnes.

Se på tabellen. I likningen er det bare 37.000 husstander som på papiret har en formue på over fem millioner kroner. Regner man derimot med virkelig verdi på boligen, øker tallet til 117.000 husstander.

Grov hoderegning tilsier at lav ligningstakst tryller bort boligformuer for flere hundre milliarder kroner.

Siden formueskatten er 0,7 prosent til kommunen og 0,4 prosent til staten, betyr det at det offentlige går glipp av flere milliarder kroner årlig i formueskatt ...

Hva er poenget?

Statsmininster og sosialøkonom Jens Stoltenberg beholder en skatt som straffer bedriftseieren Kjell Inge Røkke, men som verner huseieren med samme navn.

De rødgrønne har vunnet retorikken om formueskatt.

Media har ikke gjennomskuet propagandaen.

De rødgrønne slipper unna med påstander om at det vil gå ut over offentlige ytelser om vi fjerner en skatt på 13 milliarder kroner.

Dette er selvsagt tøys i et land med 1.650 milliarder kroner i totalte utgifter i statsbudsjettet.

Av dette velger politikerne å bruke 1.065 milliarder over statsbudsjettet, og spare 400 milliarder i aksjer i utlandet.

Formueskatt er ikke noe være eller ikke være for statens evne til å finansiere offentlige tilbud.

Sannheten er at fjerning av formueskatt vil ha null å si for det offentlige tilbudet på kort sikt.

Handlingsrommet til politikerne er vesentlig større enn de vil ha det til.

I praksis vil fjerning av formueskatt (eller andre skatteletter på 15 milliarder kroner) flytte penger fra offentlig sparing til privat sparing. Pengene blir ikke borte.

Nå blir den umulig å fjerne fordi Høyre og Fremskrittspartiet ikke vil stemples som partier for de rike, og få skylden for å skape nullskattytere.

Samtidig beholder vi en skatt som slår helt vilkårlig og urimelig ut.

De fleste økonomer ønsker å fjerne formueskatten, men øke eiendomsskatten.

Poenget er at de rike kan flytte til London og slippe unna formueskatt, mens eiendomsskatten er knyttet til hus og hytter som ikke kan flyttes.

En bedriftsleder som har millioner investert i maskiner og bygning, i en bedrift som går med underskudd, må tappe bedriften for å betale en kunstig høy formueskatt.

Velstående mennesker som tilpasser seg ved å kjøpe eiendom, slipper unna.

Og slik vil det bli.

comments powered by Disqus
hits