Hva vil Jens Stoltenberg?

Hva er visjonene til statsminister Jens Stoltenberg og de rødgrønne?

 I debatten om formueskatten virker det som om rødgrønne finanspolitikere har mistet troen på å styre Norge.

Statsbudsjettet for 2013 har samlede utgifter på rundt 1.650 milliarder kroner.

Smak på det tallet: Norske politikere har 1.650.000 millioner kroner å fordele på ulike tiltak for å gjøre Norge bedre og gi innbyggerne en trygg hverdag.

Det er 4,5 milliarder kroner per dag, eller rundt en tusenlapp daglig for hver eneste innbygger i dette landet.

Diskusjonen om formueskatten handler om 15 milliarder kroner - eller under 1/100 av statens inntekter.

De 15 milliardene vil spise opp alt handlingssrom fremover, sier Arbeiderpartiets finanspolitiske talspersoner i en rekke debatter, og i dag gjentar Marianne Marthinsen argumentasjonen:

Faksimile: Dagens Næringsliv 4. desember.

- I dag er vi fem yrkesaktive til å finansiere hver pensjonist. Allerede i 2020 er dette tallet nede i fire. Det innebærer at nesten halvparten av handlingsrommet i budsjettene vil gå til økte utbetalinger i folketrygden i årene som kommer, mener den finanspolitiske talspersonen.

- Et gjenværende handlingsrom på 12-13 milliarder kroner spises raskt opp av Høyres skattelettepolitikk, skriver Marthinsen i et innlegg i Dagens Næringsliv.

Oversatt sier Marthinsen følgende:

Vi har en enorm kostnadsvekst som er «automatisk».

Vi ønsker ikke å legge om kursen.

Vi later som om vi ikke har en formue i utlandet.

Jeg skal la formueskatten ligge (personlig ville jeg kuttet inntektsskatten), men se på forestillingen hos de rødgrønne om at de kun har 12-13 milliarder kroner de kan røre på i Statsbudsjettet.

Det er i så fall forstemmende etter den totale slakten offentlige etater fikk av 22. juli-kommisjonen, og ikke minst rapportene om dårlige veier, en jernbane som ikke fungerer, behov og ønsker om en bedre skole, og en helsesektor som vakler fra skandale til skandale.

Dersom løsningen er «business as usual», er jeg redd de rødgrønne er sjanseløse i stortingsvalget 2013.

Politikk handler om vilje til forandring og forbedring, ikke om å gå på autopilot.

Velgerne belønner «change we can believe in», for å låne Obamas slagord.

Til neste år har statsbudsjettet en kostnadsvekst på 6,3 prosent i forhold til årets budsjett. Politikerne disponerer altså over 1.650 milliarder kroner, men handlingsrommet begrenses hvis man ikke vil forandre på noe som helst.

- Er det gitt at offentlig admininistrasjon og lønn til offentlig ansatte bare skal øke?

- Kan det tenkes at utgiftssiden på 1.650 milliarder har rom for rasjonalisering?

- Er sykelønn og andre trygdeordninger fredet?

- Skal man nekte å bruke private løsninger dersom de er billigere og bedre?

Svaret på slike spørsmål «tetter» også igjen handlingsrommet.

Spørsmålet om formueskatten er en symboldiskusjon, og det er åpenbart retorikk å gjøre 15 milliarder kroner til et være eller ikke være for den norske velferdsstaten.

I år overfører staten rundt 390 milliarder kroner til Statens pensjonsfond, og neste år er planen å kjøpe aksjer og obligasjoner i utlandet for 373 milliarder kroner.

Det er penger det også.

 

 

comments powered by Disqus
hits