Røkke er reven i hønsegården

NRK Brennpunkt viste hvordan statsmininster Jens Stoltenberg fikk opplæring i fiskekvoter av Kjell Inge Røkke. Foto: Håkon Mosvold Larsen, Scanpix.

Kjell Inge Røkke ble mottatt som en frelser i Nord-Norge. Slik slapp naive lokalpolitikere reven inn i hønsegården.

I havet utenfor Norge svømmer en enorm ressurs, den nordatlantiske torsken.

Det er en ressurs som tilhører oss alle, men staten begrenser fisket til rundt 360.000 tonn for at bestanden ikke skal utryddes.

Reven Røkke forsyner seg gratis i hønsegården. Det er det ingen grunn til

Som råvare tilsvarer det en verdi på 6-7 milliarder kroner.

Denne råvaren gir staten bort til Kjell Inge Røkke og en rekke andre kvotebaroner - helt gratis!

Nå klager de samme politikerne over at Røkke lurte dem, og krever at han skal bearbeide torsken på ulønnsomme filetfabrikker i Troms og Finnmark.

Landsdelens hardeste kritikere gir Røkke det glatte lag: - Hele Norges sutrekopp

Her kan du se innsalget på NRK Brennpunkt: Røkke mot røkla

Men fiskeripolitikken er gammeldags og inkonsekvent, og at det neppe er smart å drive politikk i krig mot næringens viktigste aktør.

Det vet fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen. Hun kjenner næringen fra innsiden og har hatt styreverv i Røkke-systemet.

Nå er hun i klem mellom Røkke og kystbefolkningens rødgrønne velgere.

Hennes forslag er å stramme inn på Røkke og Aker Seafoods leveringsplikt til fabrikkene på land.

Mitt forslag er en helt ny politikk:

  • Auksjoner bort torskekvotene til høystbydende.
  • Godta at næringen drives rasjonelt, konkurransedyktig og fremtidsrettet.

Kjell Inge Røkke ønsker å rasjonalisere foredlingsbedriftene ved å legge ned to fabrikker, og gjøre mer av foredlingen ombord i trålerne og i andre land. Det har skapt en storm i Nord-Norge fordi det oppfattes som et løftebrudd.

Kritikken er moralsk berettighet, men økonomisk ufornuftig.

Å legge ned filetfabrikken i oljebyen Hammerfest for å bygge opp i Båtsfjord er bra både bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk.

Men Røkke trenger tillit og politisk velvilje for å få lov, og den har han ødelagt fullstendig i landsdelen. Av og til kan man være så smart at man lurer seg selv.

Forretningsmannen Kjell Inge Røkke er smart nok til å ha et godt forhold til enhver sittende statsminister. Foto: Scanpix.

Kynisk nok har han delt virksomheten i to: Foredlingsbedriften Norway Seafoods (som gikk med 21 millioner i minus sist kvartal) og trålerrederiet Aker Seafoods (som har overskudd på 137 millioner kroner til nå i år).

Delingen er smart fordi Røkke nå kan peke på foredlingsbedriftene i Norway Seafoods og vise at de går i minus.

Selv ikke illsinte lokalpolitikere og fagforeninger kan kreve at Kjell Inge Røkke skal drive virksomheten med milliontap.

Men triksingen er også gjennomskuelig. Overskuddet i trålerrederiet skyldes blant annet at man har trikset seg unna forpliktelsene til å levere torsken til land, men fryser den og bearbeider den billig i Kina.

Reven Røkke forsyner seg gratis i hønsegården.

Det er det ingen grunn til.

Men løsningen er ikke nødvendigvis å bruke den store fellesressursen til å holde liv i ulønnsomme og urasjonelle fiskeribedrifter.

Norge har høy sysselsetting og nesten ingen arbeidsledighet. Vi trenger ikke sysselsettingstiltak når arbeidsinnsatsen trengs andre steder.

Torsken er milliardressurs som må utvinnes så effektivt og lønnsomt som mulig for fellesskapet - akkurat som oljen.

Norsk fiskeripolitikk har knyttet sammen trålerkonsesjoner og fiskekvoter med en plikt til å tilby torsken først til den fileteringsfabrikken tråleren er knyttet til.

Opprinnelig var det plikt til å levere torsken, men midt på 2000-tallet ble det myket opp til en plikt til å tilby torsken.

I Røkkes tilfelle må han altså tilby fisken til seg selv, og da er det jo lett å takke nei, slik at tråleren heller kan selge torske til Kina.

Fiskeridirektoratet mener at Røkke har jukset med tilbudsplikten og tatt fra tre av trålerne hans fiskerettigheter i syv måneder.

Fiskeriministeren vil stramme inn plikten til å levere, mens Røkke ønsker større kvoter og mindre forpliktelser.

Dersom Røkke får viljen sin, har han sikret seg trålerlisenser og fiskekvoter billig ved å slippe unna forpliktelsene som fulgte med.

Røkke har rett i at vi ikke bør tvinge fiskeindustrien til å drive ulønnsomt.

Men det er ingen grunn til å gi ham og andre kvotebaroner milliardverdier gratis.

Det tror jeg fiskeren fra Molde kan forstå.

comments powered by Disqus
hits