I Profetens vold

Arfan Bhatti på besøk i grenseområdene i Afghanistan, poserende med våpen. Foto: Sosiale medier.

 Arfan Bhatti og Profetens Ummah gjør det ikke lett for seg selv.

Tirsdag holdt den islamistiske grupperingen Profetens Ummah pressekonferanse i Oslo.

Det ble en underlig seanse.

Profetens Ummah hadde en underlig pressekonferanse hvor de ikke ville svare på kritiske spørsmål.

Først leste de opp lange erklæringer på arabisk og norsk.

Det gikk fint.

Men så fikk de spørsmål om de støtter voldsbruk i Norge og om hva de egentlig vil.

Det ville de ikke svare på.

Så mye for pressekonferanse.

En gjennomgåelse i TV 2 og i Aftenposten viser at så godt som samtlige av frontmennene i Profetens Ummah (som betyr Profetens folk) har et rulleblad med vold, trusler og narkotikakriminalitet.

Når frontfiguren Afran Bhatti sender ut bilder av seg selv mens han poserer med våpen, er det lett å avfeie gruppen som en farlig samling av voldsromantikere.

Ifølge PST snakker vi om en liten kjerne på 30 personer og en litt bredere krets av kanskje 300 sympatisører.

De har liten eller ingen støtte blant innvandrere eller muslimer flest:

- De sier de representerer de fleste muslimer i Norge. Det er bare tull. Etter  denne pressekonferansen har de egentlig bare forsterket inntrykket av at de  er en smal, liten og udemokratisk organisasjon. Jeg synes det er synd at de  leker med alvorlig ekstremisme, men når man leker med ekstrem symbolikk må  man tåle å kalles ekstremist, sier Helene  Partapuoli, som er leder ved Antirasistisk senter.

Les også: - Skremselsbilde uten rot i virkeligheten

En muslimsk leder sier rett ut: - Bhatti er vantro

Nøkkelpersonene i Profetens Folk mener at deres kriminelle fortid ikke er relevant i forhold til rollene de har i dag. De er på en måte gjenfødt.

Javel, men da må det være et minimum at de også offentlig tar avstand fra voldsbruk og bygger tillit ved å svare på kritiske spørsmål.

Slik de nå fremstår bekrefter de et inntrykk av å være voldsromantiske og udemokratiske.

Demonisering av meningsmotstandere bringer sjelden verden videre. Derfor kan det være fornuftig å høre på hva Profetens Folk faktisk sa på sin enetale av en pressekonferanse.

- Vi vil fortsette å spre islam og arbeide for at Allahs lover gjelder overalt. Hvis det er forbudt, får dere komme frem til podiet og arrestere oss nå, sa talsmann Egzon Avdyli i sin erklæring.

Kjernebudskapet til Profetens Folk er at muslimer blir radikalisert som følge av norske militære styrker i muslimske land og av hån mot islam i Norge.

Som eksempel på det siste er nedsettende uttalelser om sharialover, bruk av niqab og Allah.

Når Profetens Folk tar til motmæle, blir de stemplet som mulige terrorister, i følge Avdyli, som reagerer på at muslimer som tar jegerprøven blir mistrodd og mistenkt for å ønske våpentrening: - Vi blir karikert som kriminelle og utsatt for konspirasjonsteorier.

- Det er en heksejakt som ikke er basert på annet enn løgner. Muslimer er konfliktløsere, ikke konfliktskapere. Vår rolle er forby det onde og jobbe for det gode, sa Avdyli før han nektet å svare på kritiske og oppklarende spørsmål.

Hva sitter vi igjen med etter pressekonferansen og Arfan Bhattis våpenposering?

  • For det første at Profetens Ummah har en logisk kritikk av norsk militærmakt i utlandet, sett med deres øyne. Det må vi tåle, selv om vi er uenige.
  • Deretter at Profetens Ummah ønsker å gjøre Norge til et islamsk land med sharialover. Det er en ærlig sak og fullt lov å forfekte.
  • Til sist må vi konstatere at Profetens Ummah ikke vil ta offentlig motstand for våpenbruk og terroraksjoner, og nekter å svare på spørsmål.

Det vi da står igjen med er en radikal og udemokratisk gruppering med ekstreme synspunkter og voldsromantikk.

Det har vi hatt før, og noen av dem som forfektet væpnet revolusjon på 70-tallet sitter nå nær maktens midte i Norge.

I et demokrati må vi ha takhøyde for ytterliggående standpunkter, men vi må ha nulltoleranse for voldsbruk og trusler.

Til Profetens Folk offentlig tar avstand fra vold og trusler må de finne seg i å bli fotfulgt av PST, politikere og media.

En start kan være å stille til en pressekonferanse hvor de ikke enetaler, men svarer på spørsmål.

 

 

 

 

 

comments powered by Disqus
hits