Dødslisten ingen tør lage

Den himmelske freds plass på Leirin ved Fagernes.

En flypassasjer fra Berlevåg koster staten 3.216 kroner. Hvorfor har vi flyplasser på hvert minste nes?

På Leirin ved Fagernes ligger flyplassen som lokalt har fått navnet «Den himmelske freds plass».

Den ligger ikke mer en drøyt to timers kjøring fra Gardermoen og har nesten ikke flyanløp. Likevel legges den ikke ned, men koster skattebetalerne 2.111 kroner per passasjer, ifølge en gjennomgåelse Finansavisen har gjort av lokalflyplassenes regnskaper.

Det norske flyplasskartet er absurd. Noen steder ligger lokalflyplassene tett som haggel - i andre befolkningsrike områder kan det være 20 mil til nærmeste flyplass.

Vi har bygget gode veiforbindelser mellom Kristiansund og Molde og mellom Førde og Florø, men like fullt skal hver by han sin lite trafikkerte flyplass.

Det er åpenbart bedre å ha en lokalflyplass uten ruter enn å kjøre like langt som Oslo-folk må gjøre til Gardermoen for å få en flyplass med dobbelt så mange avganger.

- Det er helt klart at vi har for mange flyplasser i Norge, noen av dem ligger veldig tett. I tillegg til Lofoten og Helgeland burde man se på Førde og Florø, og Vardø og Vadsø. De ligger også veldig nære hverandre. Fagernes er det også naturlig å se på, og Narvik bør definitivt legges ned, sier Harald Thune-Larsen ved Transportøkonomisk Institutt til Finansavisen.

Her er den økonomiske verstinglisten:

  • Berlevåg: - 3.216 kroner
  • Båtsfjord: - 1.632 kroner
  • Honningsvåg: - 1.615 kroner
  • Røst: - 1.338 kroner
  • Vardø: - 1.313 kroner

(Tallene viser driftsunderskudd per flypassasjer. Kilde: Avinor/Finansavisen)

Hovedbildet er at de store sentrale flyplassene går med store overskudd.

Oslo, Bergen og Stavanger har totalt 2,1 milliarder i pluss, mens de aller fleste småflyplassene går med rundt 20 millioner kroner i året i underskudd.

I virkeligheten er bildet enda verre. Samferdselsdepartementet betaler nemlig flyselskapene for å fly på de minst lønnsomme rutene.

Her kan du se hva flyselskapene krevde for å fly rutene: Anbudsprotokoll

Akkurat nå har departementet en detaljert anbudskonkurranse for å fly på Nord-Troms og Finnmark frem til 2017: Anbudsinnbydelse

Systemet fungerer slik at det flyselskapet som krever minst statsstøtte for å fly rutene til bestemte tider og til maksimale passasjerpriser, får oppdraget.

På kjøpet vanker det altså en millioninntekt fra staten.

I et land som Norge er det naturlig at staten bidrar til å jevne ut reisekostnadene og sikrer at man innenfor rimelig tid kan komme seg rundt om i landet. Det er slike oppgaver vi har staten for.

Men det er ikke like selvsagt at vi skal ha en håndfull flyplasser innenfor en times bilkjøring (Sogn og Fjordane) eller en rekke småflyplasser langs kysten av Nord-Norge.

Og hvorfor har vi ikke noen flyplass langs E6 mellom Gardermoen og Trondheim, for eksempel i det nordlige mjøsområdet?

Poenget er at norsk luftfartspolitikk har vært overlatt til ivrige lokalpolitikere, og at vi har et flyplasskart som viser en total mangel på sentral styring.

Parallelt med veibygging bør vi få en plan for å legge ned flere flyplasser, og satse på store regionale flyplasser med både innenlands og utenlands trafikk.

Men det kommer ikke til å skje fordi det er en dårlig valgkampsak, og kampen om velgere trumfer enhver logikk.

comments powered by Disqus
hits