Dobbelmoral og lederlønn

Statsmininster Jens Stoltenbergs virkelige lønn er rundt 3,7 millioner kroner, mens hans nære venn - DNB-direktør Rune Bjerke - er blant de høyest lønnede halvoffentlige lederne. Foto: Håkon Mosvold Larsen, Scanpix.

I dag gir Stortinget seg selv 30.000 kroner i lønnsøkning. Dermed får de nesten 80 prosent høyere lønn en folk flest.

Lyst på en jobb med 811.505 kroner i årslønn, fri bolig og 104 dagers ferie?

Har du lyst til å vedta din egen lønn?

Da er Stortinget noe for deg!

Men hvis du virkelig vil tjene bra, er stortingspresident eller statsmininster midt i blinken.

Les også: Kutt Stortingets ferie en måned

Med dagens vedtak får både stortingspresident Dag Terje Andersen og statsmininster Jens Stoltenberg rundt 60.000 kroner i lønnstillegg.

Stortinget får et lønnshopp på over 60.000 kroner fra i fjor, men halvparten er godtgjørelse for at de mister diettpenger. Kilde: Stortinget.

Både Stoltenberg og Andersen får altså 1.425.352 kroner i ny lønn.

En lønnsvekst på småpene 4,4 prosent.

Stortingets visepresident Akhtar Chaudhry (SV) protesterer mot at politikerne vil gi seg selv høyere lønn. Foto: Erlend Aas.

Nesten alle på Stortinget er enige om å gi seg selv og sine høyere lønn, men det finnes enkelte unntak: ? I et Europa der Hellas brenner, Italia nærmer seg konkurs, og vanlige folk mister lønn og pensjon, kan ikke norske politikere vedta en slik lønnsvekst for seg selv, sier visepresident på Stortinget Akhtar Chaudhry (SV) til Klassekampen.

Her er den nye godtgjørelsene: Lønnskommisjonens innstilling

I gjennomsnitt tjener nordmenn 453.000 kroner i året. Stortinget tjener altså 80 prosent mer enn folk flest, mens statsminister Jens Stoltenberg - på papiret - tjener mer enn tre ganger mer enn velgerne.

I virkeligheten tjener statsministeren mye mer når vi tar med pensjonsavtalen: Får 12.2 millioner i superbonus

Med Entra-saken i friskt minne er debatten om offentlige lederlønninger en miks av halvsannheter og dobbeltmoral.

Den største løgnen er at man ikke sammenligner epler og pærer. Politikerne har vedtatt regler om at alle godtgjørelser skal regnes inn i de offentlige lønningene til toppsjefene, mens de kamuflerer egne gullordninger.

Statsmininisteren tjener ikke 1,4 millioner kroner når vi regner på «direktørmåten» og tar med pensjonen: - Etter den gamle opptjeningsordningen er da reell årslønn 3,4 millioner kroner, sier pensjonsekspert Agnes Bergo, som har gjort regnestykket for Nettavisen NA24.

Statsmininsteren har også fri bolig. Skal vi sammenligne epler og pærer er dette en ordning verdt anslagsvis 300.000 kroner i året på toppen.

Når «ingen skal tjene mer en statsmininsteren», snakker vi altså om rundt 3,7 millioner kroner i årlig godtgjørelse.

Men dobbeltmoralen stopper ikke ved egne ordninger - den går også igjen i diskusjonen om offentlige lederlønninger, nå sist i saken om Entra-direktør Rune Olsø.

Offisielt skal lederlønningene være konkurransedyktige, men ikke lønnsledende. Og dette har vært brukt i diskusjonen om Rune Olsø, som fikk 3,1 millioner i grunnlønn og mulighet til opptil 25 prosent bonus på toppen (forgjengeren fikk over seks millioner kroner).

En gjennomgåelse av de 52 hel- og halvoffentlige selskapene viser at Olsøs lønn er midt i feltet: Ifølge Statens eierberetning deler de 52 direktørene 211 millioner kroner i totale godtgjørelser.

Det er 4,1 millioner kroner i snitt - altså litt høyere enn Entra-sjefen.

Det er ikke bare næringsminister Trond Giske som har nære venner blant toppsjefene.

Nesten helt på topp finner vi statsmininsterens mangeårige venn, DNB-direktør Rune Bjerke, som fikk 10,8 millioner kroner.

I 1990 var de to henholdsvis partisekretær og partileder for Oslo Arbeiderparti.

Her ser du fasiten: Godtgjørelser og honorarer

Staten er enda romsligere med de som jobber med å flytte penger for Statens pensjonfond. Forvalterne deler på årlige honorarer på fire milliarder kroner.

Les også: Statens hemmelige lønnsadel

Hva er poenget?

Politikerne kamuflerer sine egne ordninger, og spesielt statsministeren har hatt mye høyere lønn enn folk flest har trodd.

Samtidig er det stor forskjell på liv og lære når det gjelder offentlige og halvoffentlige lederlønninger.

Men er det egentlig så galt at lederlønningene varierer fra 1,0 mill hos Electronic Chart Center AS til 16,9 mill i Statoil?

Jeg mener nei fordi dette er noe styrene må vurdere fra sak til sak. Det mener politikerne også, selv om de later som noe annet.

I praksis har styrene stort monn for skjønn hvis de lukker ørene for utidig politiske skrål i enkeltsaker.

Regjeringens forventninger er ganske ulne og det er åpengbart bevisst: Regjeringens forventninger til lederlønn.

Mitt forslag er å forenklet det betydelig: «Ansett den beste, men betal minst mulig. Og sørg i hvertfall for at vi slipper kritikk».

 

PS: Stortingets direktør Ida Børresen har skrevet et leserinnlegg til denne bloggen. Det finner du blant kommentarene under saken.

comments powered by Disqus
hits