hits

Statens hemmelige lønnsadel

kommentarer
kommentarer
Kommentarer

Sigbjørn Johnsen betaler romslige forvaltningshonorarer for Oljefondet. Foto: Lise Åserud, NTB scanpix.

Oljefondet er en honningkrukke for forvalterne. Hvert år deler pengeplassererne på rundt fire milliarder kroner i honorarer.

Glem debatten om statlige ledere med høy lønn - her er den virkelige lønnsadelen på statens regning.

Finansminister Sigbjørn Johnsen er nemlig ikke så gjerrig som mange vil ha det til.

Når vi leser omtalen av statsbudsjettet, fremstår finansmininsteren som en nøktern bankfunksjonær.

Neste år vil finansminister Sigbjørn Johnsen bruke 125 oljemilliarder for å holde hjulene i gang.

Det er «bare» 3,3 prosent av Oljefondet, og pengebruken er mindre enn de fire prosentene den såkalte handlingsregelen åpner for.

Men hvis du tror at det betyr at vi sparer til dårligere tider, så er det feil.

De siste fem årene har verdien av Statens pensjonsfond falt med 0,63 prosent (se tabell) etter prisstigning.

Hvis vi sammenligner med en sparekonto: Norge bruker ikke bare opp rentene, vi bruker også av verdien av sparepengene!

Du kan lese om Statens pensjonsfond utland her: Forvaltningens resultater 

Hvordan kan da fondet øke og øke, lurer du kanskje på?

For det første blir pengene mindre verdt på grunn av prisstigning.

Men det viktigste svaret er at vi pumper opp olje og gass i rekordtempo fra Nordsjøen, slik at vi stadig setter inn på penger på kontoen.

Men dette er en engangspenger.

Dermed bruker vår generasjon opp verdiene til fremtidige generasjoner.

Handlingsregelen og Oljefondet er en avtale mellom norske politikere om å salte bort pengene i utlandet, og «kaste» nøkkelen.

Akkurat nå er fondet på 3.740 milliarder kroner.

Du kan følge utviklingen fra sekund til sekund her: Fondets markedsverdi

Rundt 60 prosent er i aksjer på verdens børser - resten er stort sett lånt ut gjennom rentepapirer, og det siste er at fondet har kjøpt 50 prosent av det britiske kjøpesenteret Meadowhall i Sheffield for 3,2 milliarder kroner.

Det er bra at politikerne er enige om å begrense forbruket av oljepenger, men det er to store problemer:

  • Realavkastningen er mye lavere enn antatt - siden 1998 er den 2,57 prosent.
  • Vi investerer hos konkurrentene til norske selskaper, og henger etter i Norge.

I praksis er forbruket av oljepenger temmelig løsrevet fra avkastningen. Det går ingen magisk strek akkurat ved de 125 milliardene som skal brukes neste år.

Bruker vi mer, øker presset i norsk økonomi.

Bruker vi mindre, må vi kutte i offentlig forbruk.

Finansminister Sigbjørn Johnsen prøver å holde igjen oljepengebruken i gode år, for å bruke mer i nedgangsår. Det er bra, men det er ikke like bra at vi bruker av formuen i både gode og dårlige år.

Men noen har det bra uansett, og det er forvalterne.

Selv om de skal investere forsiktig, så renner pengene ut i forvaltningshonorar.

Enkelte har tjent eventyrlige beløp: Svenske stakk av med 500 millioner

Oljefondet betaler eventyrlige beløp, men holder hemmelig hvem som får pengene.

Dette er statens skjulte lønnsadel.

I snitt skal forvalterne ha 0,1 prosent av formuen for å kjøpe aksjer og obligasjoner.

0,1 prosent er rundt 4.000 millioner kroner.

Det er penger det også.

comments powered by Disqus