Myten om habile politikere

Gjett hvilket yrke landbruksmininster Trygve Slagsvold Vedum egentlig har? Foto: Scanpix.

Statsrådene er inhabile i stadig flere saker, men hele ordningen er en vits.

Pressens jakt på enkeltpersoner har ført til at den sittende regjeringen har bedt om habilitetssjekk fra Justisdepartementet hele 47 ganger de siste årene.

Statsrådene er redde for å bli anklaget for kameraderi, og tar en sjekk for sikkerhets skyld.

Selvsagt er de ikke mer inhabile enn før, men varselklokkene ringer stadig oftere:

  • Bondevik-regjeringen sjekket habiliteten 9 ganger på fire år.
  • Stoltenbergs regjeringen tok sjekken 19 ganger forrige stortingsperiode.
  • Og nå til er altså tallet økt til 47, ifølge en undersøkelse p4 har gjennomført.

- Problematikken har vært veldig mye fremme i media, og det vil i seg selv føre til at politikerne blir mer varsomme, sier professor Frank Aarebrot ved Institutt for Sammenliknende politikk til P4 Nyhetene.

- Vi må være forsiktige hvis denne økningen fortsetter til la oss si hundre i neste regjering. Da må vi begynne å bli litt mer oppmerksomme på om det er litt for mye «tante Sofie» i vurderingene våre.

Som tidligere elev av Aarebrot er jeg sikkert inhabil, men pytt sann: Aarebrot har rett!

Stortinget bør lage glassklare regler for habilitet, men man kan trygt heve terskelen fra småtteri.

Det er viktig at Stortinget og regjeringen ikke deler ut millionbeløp til venner og kjente, og mange kommuner har slitt med nære forbindelser mellom enkeltpersoner i politikk og næringsliv.

I år bruker de over 1.000 milliarder kroner av fellesskapets midler over statsbudsjettet, og da må vi passe på at pengene brukes riktig uten å skjele til egeninteresse og venners venner.

Men det er et stykke derfra til den tvilsomme saken om Jonas Gahr Støre og Felix Tschudi - eller justisminister Grete Faremos plutselige bekymring for om hun var inhabil til å sparke Øystein Mæland.

Det parodiske er at statsrådene vurderer habilitet i bagatellsaker, mens andre statsråder bruker milliardbeløp på områder hvor de selv og deres familie har direkte økonomiske interesser.

La oss begynne i regjeringen:

Fiskerimininster Lisbeth Berg-Hansens visjon er at «Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon».

Kilde: Fiskeridepartementets hjemmeside.

Hennes departement har et budsjett på 4,6 milliarder kroner for å nå denne målsetningen.

Da er det jo interessant at den samme fiskeriministeren gjennom et investeringsselskap eier 10,9 prosent av aksjene i sjømatgiganten Sinkaberg-Hansen AS, som i fjor omsatte for nesten 800 millioner kroner - og satt igjen med et overskudd på 95 millioner kroner.

Habil? Neppe.

På den annen side: Ifølge ordboken er inhabilitet at man enten mangler evne, myndighet eller kompetanse til å treffe avgjørelser - eller har svekket tillit til å være upartisk.

Jeg har null tillit til at Lisbeth Berg-Hansen er nøytral, men har full tillit til at hun har evne, myndighet og kompetanse innenfor fiskerisektoren.

Landbruksministeren er en gjenganger.

Nå er enda en bonde på plass - Senterpartiets Trygve Slagsvold Vedum er kornbonde, og styrer over 16,5 milliarder kroner.

Han vet hvor skoen trykker for bøndene, men kan vi ha tillit til at han forvalter felleskapets interesser?

Neppe. Den ferske oste- og blomstertollsaken er et eksempel på det. Nå risikerer vi straffetoll fra EU på fisk som straff for vår tollmur mot EUs landbruksprodukter.

Les også: 72 prosent toll på blomster

En rask titt på stortingskomiteene avslører det samme bildet.

Næringskomiteen (som har landbruk) teller tre nåværende eller tidligere bønder, flere bedriftsledere og noen som kommer rett fra en fagforening.

Med andre ord:

  • Stortingspolitikerne representerer interesser og egeninteresser.
  • Statsrådene har direkte økonomisk egeninteresse av enkeltsaker.

Alternativet er å bli styrt av politiske broilere som aldri har vært utenfor partikontoret, og som heller ikke har venner utenfor politikken.

Er det det vi vil ha?

comments powered by Disqus
hits