Topp lederlønn i staten

Administrasjonsminister Rigmor Aasrud er romslig med lønnsoppgjørene for statlige ledere.

Venstresiden vil holde igjen lederlønningene i privat næringsliv, men statens egne toppledere har fått en lønnsvekst som monner.

Det er ikke alltid like lett å forene liv og lære.

Ny statistikk viser nemlig at lederne i stat og kommuner har fått mye sterke lønnsvekst enn de private de siste årene.

Og godt er det.

Jeg vil slå et slag for virkeligheten heller enn teorien.

Og i virkeligheten er det ikke ille at 138 statlige toppledere har en snittlønn på 1,1 millioner kroner.

Her ser du tall for offentlige ledere: Gjennomsnittslønn

Vi snakker om store og komplekse virksomheter som forvalter milliardverdier.

Å skaffe dyktige ledere til slike ansvarsfulle stillinger er ikke lett, og da er smålig lønnspolitikk det siste man bør begynne med.

Terje Strøm i NyAnalyse er ikke helt enig. Han skriver på sin blogg: «Det er inflasjon i spesialrådgivere med statsrådslønn. Statlige toppledere tjener over 1 million, noe bedre enn industriens adm direktører, mens ledere i mindre foretak ligger på ca 540.000 kroner.»

Strøm har et poeng når det gjelder spesialrådgivere, men jeg mener ikke at lønnsnivået for offentlige toppledere er for høyt.

Gode ledere kan regne og kjenner sin markedsverdi. Selv om det finnes idealister og individuelle unntak, så vil varige lønnsforskjeller føre til at det offentlige systematisk rekruttere ledere på andre hylle.

Jeg har altså ikke store problemer med lederlønninger og lønnsvekst i det offentlige.

Problemet er mangelen på konsekvenser hvis man gjør en dårlig jobb. Hvis man skal konkurrere med privat næringsliv på lønn, må man også ta med seg mangel på stillingsvern og ikke insistere på å sitte i stillingen til man bæres ut eller går av ved pensjon.

I privat næringsliv er det ofte korreksjoner mellom eiere, styre og toppleder.

Derfor bør staten og kommunene oftere bruke åremål og avtale på forhånd hva som skal være vederlaget hvis arbeidsgiver ønsker å avslutte arbeidsforholdet tidligere.

Vi ser et godt eksempel med tidligere politidirektør Øystein Mæland som ennå ikke har fått noen sluttavtale.

Problemet er ikke at 138 toppledere i staten tjener 1,1 millioner kroner i året, men at det er for vanskelig å bli kvitt dem som ikke duger.

comments powered by Disqus
hits