Kan bønder regne?

Landbruksmininster Trygve Slagsvold Vedum vil verne gårdsbruk fra å bli boligtomter nær Oslo og andre storbyer. Her fra Glittre gård i Nittedal. Foto: Stian Lysberg Solum, Scanpix.

Hva tror du en bonde får betalt for ett mål med korn?

Test deg selv:

a) 100.000 kroner

b) 10.000 kroner

c) 1000 kroner

(Svar lenger nede i bloggen)

Når man pirker litt i landbrukspolitikken, får man svar på tiltale.

Etter at landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum foreslo å frede matjord for heller å bygge i Marka, landet jeg på det motsatte.

Les også: Bygg boliger i kornåkrene

Dette fikk bøndene og deres sympatisører til å se rødt. «En provokatør» og  «grenseløst naiv» er blant karakteristikkene i debattfeltet.

Jeg er Havren. Jeg har Bjælder paa,

mer end tyve, tror jeg, paa hvert Straa.

Bonden kalder dem for mine Fold.

Gud velsigne ham, den Bondeknold!

Slik er straffen for å pirke i det hellige jordvernet.

Utgangspunktet er at Oslo med omegn teller rundt en million innbyggere og står foran storstilt innflytting.

Hvis det ikke bygges flere boliger, vil de høye boligprisene fortsette rett til værs.

Dette krever nye tomteområder, og det er her Senterpartiet setter landbruket foran natur og friluftsliv i Marka.

De vil heller ha bønder i byen, enn å gi byfolk naturopplevelser.

Les også Elin Ørjasæter: Høye boligpriser er dårlig nytt

Mitt poeng er at det er en tullete debatt fordi det er plass nok til både å bygge nye boliger og verne både hveteåkre og Marka.

Stort sett handler det om politisk vilje til å regulere tomteområder og til å bygge ut tog og t-baner.

Konklusjon: Vi kan bygge nok boliger uten å spise av Marka eller bruke hveteåkre.

Men hvis jeg hadde måttet velge mellom turområder og hveteåkrer, så ville jeg satt spaden i åkeren.

Årsaken er at Oslo vil fortsette å vokse, og da må jordbruk vike for at befolkningen skal få tilgang til natur og rekreasjon.

Dessuten er boligbygging atskillig mer lønnsomt enn korndyrking, både samfunnsøkonomisk og for den enkelte bonde.

Kronargumentet for å verne åkrene er selvforsyning og matvaresikkerhet.

Men la oss se på samfunnsøkonomien først:

  • De siste 20 årene har hveteprisen på verdensmarkedet variert mellom 1000 og 2000 kroner per tonn.
  • På Østlandet gir et mål en avling på rundt 0,4 tonn hvete.
  • Skulle Norge solgt hveten til markedspris, gir ett mål rundt 800 kroner i inntekter.

Det hører med til historien at også EU-landene subsidierer sitt landbruk. De eksporterer rundt 16 millioner tonn hvete i året til Egypt og andre afrikanske land.

Vi kunne jo latt EU tatt seg av subsidieringen?

For bonden er regnestykket litt annerledes. Årsaken er at vi først gir bonden arealstøtte for å drive jordbruk, og etterpå subsidierer prisen for kjøperen.

  • En Oslo-bonde får altså rundt 400 kg hvete ut av et mål.
  • Hos Felleskjøpet ligger prisen nå rundt 2,50 per kg.
  • Med subsidier tjener bonden altså rundt en tusenlapp i året (svar c).

Man stryker på innføringskurset i økonomi for ungdomsskolen hvis man svarer feil på følgende:

Hva gir størst verdi - en boligtomt i Oslo eller 800 - 1000 kroner årlig i kornsalg?

Økonomisk er det åpenbart mest lønnsomt for Norge å bygge boliger på hveteåkrene i Oslo-området, og kjøpe korn på verdensmarkedet.

Kort sagt betaler samfunnet bonden for å drive med ulønnsom produksjon, og det koster rundt 20 milliarder kroner i direkte statsstøtte og såkalt skjermingsstøtte eller importvern.

Men likevel er svaret på bloggens overskrift - ja, bøndene kan regne.

Det er ikke særlig lønnsomt å produsere hvete, og derfor bruker de arealet til andre ting, jobber deltid utenfor jobben, eller forsøker å få omregulert jordbruksområdet og solgt det til en mye bedre pris.

Ser vi på jordbruksarealet i hele Norge, så er det totalt sett nokså konstant.

Årsaken er at nydyrking veier opp for areal som forsvinner til boliger og veier i sentrale strøk.

I 2011 steg faktisk kornarealet noe: Sjekk tallene her

Når kornproduksjonen synker, så har det sammenheng med været og at korn er mindre lønnsomt enn annet jordbruk.

Tilbake til kronargumentet - selvberging og matvaresikkerhet.

Noen mener at Norge må ta sin del av verdens behov for mat, men de pleier som regel å se bort fra vår fiskeeksport.

Eller for å si det med samfunnsøkonom Ivar Gaasland ved Universitetet i Bergen: - Matvaresikkerhet er imidlertid ikke det samme som at vi under normale omstendigheter skal være selvforsynte. Ved en krisesituasjon kan man omstille både produksjon og forbruk. For eksempel kan vi spise mer fisk, korn og potet, og mindre kjøtt og melk, sier Gaasland til forskning.no.

Les saken her: - Norske subsidier er sløsing

I verdensmålestokk er Norge uansett en ubetydelig lilleputt i kornproduksjon. I 2011 produserte Norge cirka 265.000 tonn hvete.

Det ga oss en 47. plass i verden. Vår hveteproduksjon var cirka 1/2 av Sveits, 1/1o av Etiopia og 1/100 Australia.

Her ser du tallene: Hveteproduksjon per land

Om Norge la ned hele sin kornproduksjon ville det knapt gitt utslag på den internasjonale kornprisen.

Vi ville ikke sultet i Norge heller.

I 2011 stod norsk produksjon for kun 17 prosent av det norske forbruket av matkorn.

Se tallene: Rekordimport av matkorn

Som nylig utnevnt provokatar og grenseløs naiv som jeg er, lurer jeg fortsatt på to ting:

a) Hvordan kan vår minimale kornproduksjon ha noe å si for verdens matbehov?

b) Når vi uansett importerer mesteparten av matkornet - betyr det noe fra eller til om vi bruker noen promille av landets kornareal til å bygge boliger i Oslo-området?

Slik kan en dåre spørre.

Vi må jo nesten få lov til å undre oss siden det jo er oss skattebetalerne og boligeierne som betaler regningen.

comments powered by Disqus
hits