Fritt frem for oppfordring til drap

Statssekretær Pål Lønseth i Justisdepartementet vil hasteendre loven. Bedre sent enn aldri. Foto: Justisdepartementet.

Å oppfordre til å drepe politifolk bør være straffbart - uansett om det skjer på papir, på fjernsyn eller på internett. Nå må politikerne våkne og lage en ny lov!

Høyesteretts frifinnelse av bloggeren Eivind Berge demonstrerer at vi har en parodisk og antikvarisk straffelov når det gjelder ytringer via internett.

Tidligere var det nokså oversiktelig å være redaktør. Man stod strafferettslig ansvarlig for innholdet i mediet man redigerte, og måtte passe på et eksempelvis ærekrenkende ytringer var sanne.

Det har aldri vært slik at ytringsfrihet betyr rett for enhver til å si hva som helst i hvilket som helst medium.

Redaktørens jobb er å redigere. Det vil i praksis si kvalitetssikre, foredle og velge bort innhold.

Redaktørene brukte eget skjønn, og har hatt pressens etiske regler å forholde seg til.

I tillegg forbyr norsk lov nedsettende ytringer basert på rase, religiøs tro og seksuell legning.

Slik er det overalt. Noen land forbyr kritikk av statsoverhoder, blasfemiske ytringer, avvikende historiesyn eller flaggbrenning.

Sånn sett er det ikke noe spesielt i at den norske straffeloven gir inntil åtte års fengsel til den «som offentlig opfordrer eller tilskynder til iværksettelsen av en strafbar handling eller forherliger en saadan».

Kilde: Lovdata

Les straffelovens paragraf 140 her: Oppfordring til straffbar handling

Det spesielle i tilfellet Eivind Berge er lovens krav om at oppfordringene må ha skjedd på «offentlig sted» eller i «trykt skrift eller i overvær af et større Antal personer».

Høyesterett slår fast at norsk lov tilsier at en blogg hverken er et offentlig sted eller i et trykt skrift.

Kjennelsen sier altså at den mest offentlige og distribuerte muligheten for å oppfordre til drap - ytringer gjennom internett - er lovlig.

Statssekretær Pål Lønseth (Ap) vil nå endre loven i all hast, fordi man ikke kan leve med rettstilstanden Høyesterett legger til grunn: - Derfor kommer vi med det aller første til å foreslå en lovendring som vil kriminalisere den type forhold som den saken gjelder, sier han til Dagsavisen.

Det er litt sent, men bedre sent enn aldri.

Selvsagt må ytringer via internett ha samme lovbegrensninger som andre ytringer, og hovedprinsippet bør være at den som ytrer noe samtidig har straffeansvaret.

Hverken Facebook, blogger eller Twitter er private rom.

Mange nettaviser - også Nettavisen - har et hovedområde som underlegges vanlig, redaksjonell kontroll der vi etter beste evne forholder oss til egen redaksjonell profil, norsk presseetikk og norsk lov.

Samtidig har vi debattforum som ikke forhåndsredigeres (slik heller ikke Facebook eller Twitter forhåndsredigerer ytringer). På vårt forum forholder vi oss til EUs ehandelsdirektiv, som tilsier at vi ikke har en plikt til å forhåndsmoderere - men at en tilbyder må fjerne ulovligheter så raskt man blir gjort klar over forholdet.

Etter at vi som et av de første norske mediene innførte Facebook som debattsystem, skjer debattene stort sett under fullt navn. Ytringene er skarpe og meningsbrytningene kan være brutale, men vi er kvitt mye av «grumset» som fulgte av anonyme og uregistrerte debatter.

Internett har demokratisert debatten ved at portvokterne har mindre å si - og ved at langt flere deltar i diskusjonene.

Men det bør ikke være noen frisone for personlig sjikane, diskriminerende utsagn eller oppfordring til straffbare handlinger.

comments powered by Disqus
hits