Mindretalls-tyranni

Kommunalmininster Liv Signe Navarsete blir neppe noen dampveivals som overkjører lokalpolitikerne. Foto: Kommunaldepartementet.

Hvis flertallet får bestemme, blir det fart på sammenslåing av kommuner. Slik kan vi bli kvitt 200 rådmenn, ordførere og rådhus og spare milliardbeløp.

«Alle» ser galskapen i at et lite land som Norge er delt inn i 429 lokale, administrative enheter med hver sin stab.

Over halvparten av kommunene har under 5000 innbyggere, og hvis man reiser rundt i landet vil man ofte oppleve at rådhuset er kommunens flotteste bygg.

Ingen private selskaper ville organisert seg slik, selv om også de selger sine tjenester i hele landet

Slikt koster penger: I år bruker kommunene rundt 400 milliarder kroner.

Halvparten av pengene kommer fra skatter og avgifter, mens resten er overføringer fra staten - det vil si deg og meg.

Så lenge vi tar halvparten av regningen bør vi heller ikke finnes oss i det lokale mindretallstyranniet som hindrer sammenslåing av kommuner.

Her ser du hovedtallene: Inntekter og utgifter

Helt siden Stortinget i 1995 diskuterte kommunene, har man satset på økonomiske gulrøtter og frivillighet for å få redusert antallet kommuner.

Resultatet etter disse 17 årene er at vi har fått seks - 6 - færre kommuner. Vi har faktisk flere kommuner i dag enn vi hadde i 1838.

Tror du det ikke, så kan du se fakta her: Utviklingen i kommunestrukturen fra 1838 til i dag.

Årsaken er blant annet at innbyggerne vet hva de har, men ikke hva de får.

Dessuten kan et flertall i en småkommune hindre sammenslåing med en større kommune, selv om det totalt sett er flertall for den nye storkommunen.

Dette er ikke lokaldemokrati, men mindretallstyranni.

Ta for eksempel de fem småkommunene i Valdres: Sett utenfra virker det fornuftig å slå dem sammen til storkommunen Valdres med 20.000 innbyggere og Fagernes som naturlig kommunesenter. I dag vil en slik sammenslåing kreve flertall i hver av kommunene.

Et bedre forslag er å kreve flertall blant de 20.000 innbyggerne totalt sett.

Da slipper Stortinget å bruke tvang, men det blir en føring hvor flertallet får bestemme.

Ta et annet eksempel: Modalen i Hordaland. Det er en av landets minste kommuner med 374 innbyggere - og samtidig en av landets rikeste kommuner, fordi den har store kraftanlegg. Partipolitikken har ikke fått fotfeste i kommunen. Ved kommunevalgene står det mellom Solrenningslista, Vandringslista og Samlingslista for Modalen.

Nabokommunen Vaksdal har mer enn ti ganger flere innbyggere, og dårligere økonomi. Til gjengjeld har kommunen tettstedet Dale, med snaut 1200 innbyggere. Det er 49 kilometer fra det naturlige kommunesenteret Dale og til Modalen.

Sett utenfra virker det naturlig å slå sammen Vaksdal og Modalen (og kanskje enda flere av småkommunene rundt). Men det vil aldri skje hvis det krever flertall i hver av kommunene.

Hvorfor?

Jo, fordi en sammenslåing kan være negativ for de 374 modølene, mens de 4136 innbyggerne i Vaksdal vil få det bedre.

Resultatet av mindretallstyranniet er at flertallet får det verre fordi mindretallet ikke vil dele på sine privilegier.

Poenget er ikke disse eksemplene. Det kan være gode lokale grunner som jeg ikke kjenner for at Valdres og Vaksdal forblir som nå.

Men det kan ikke være riktig å fortsette med over 200 kommuner med under 5000 innbyggere - samtidig som kravene til kommunene blir stadig større.

Ingen private selskaper ville organisert seg slik, selv om også de selger sine tjenester i hele landet.

Heller ikke andre offentlige tjenester finner det naturlig å dele seg opp i over 400 enheter.

Siden 1995 har vi altså fått seks færre kommuner. I samme periode har Politiet gått fra 54 til 27 politidistrikt, og slått sammen 70 lensmannskontorer.

Med ansvar for skole, barnevern, sykehjem og renovasjon er kommunene den viktigste tjenesteyteren vi har.

Og da kan vi ikke surre bort milliardbeløp på flere hundre unødvendige rådhus og kommuneadministrasjoner.

comments powered by Disqus
hits