Mørkere skyer over Norge

kommentarer
kommentarer
Kommentarer

Statsmininster Jens Stoltenberg sier at oljen ikke kan berge oss. Det er riktig, men oljen har vært en hjelp fra oven som har reddet oss unna brutale valg.

Oljen kan ikke berge oss, sier statsmininster Jens Stoltenberg. Men oljeinntektene har skånet oss fra å ta noen tøffe valg - for eksempel i debatten om tilreisende tiggere.

Noen få tusen romfolk er ikke et være eller ikke være for den norske velferdsstaten.

Men det er en illusjon å tro at Norge har råd til å tilby 550 millioner europeere våre velferdsordninger.

Hver tiende offentlige utgiftskrone er en oljekrone.

Sannheten er at fastlands-Norge ikke er i nærheten av å bære staten og trygdeordningen på egen rygg, og Statens Pensjonsfond Utland er ikke større enn rundt 7000 kroner per europeer.

Dagens virkelighet er at Norge og nordmenn lever godt fordi vi sper på det vi tjener med å bruke av oljeformuen.

Hvert år siden 2008 har statsbudsjettet hatt et underskudd før oljeinntekter på over fem prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP).

Uten oljen ville vi vært omtrent som snittet av EU-landene, omtrent på linje med Frankrike, og såvidt over kravet i Maastricht-avtalen.

Se bra grafikk her: Eurosone-krisen

Kilde: Finansdepartementet.

Finansdepartementet sier selv at hver tiende offentlige utgiftskrone er en «oljekrone»: - I Nasjonalbudsjettet 2012 anslås bruken av oljeinntekter i 2012 til 122,2 milliarder kroner, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet. Til sammenlikning anslås de samlede utgiftene over offentlige budsjetter til om lag 1 263 milliarder kroner i 2012.

Her ser du oversikten: Hvor mye oljepenger har vi brukt så langt?

Den såkalte handlingsregelen sier at vi ikke skal «spise» av fondet, men at vi kan bruke avkastningen, som ble anslått til fire prosent i året. Til nå har avkastningen vært lavere på børsene, men fondet stiger i verdi fordi vi pumper opp olje og gass - og setter stadig mer penger inn i fondet.

Virkeligheten er uansett at vi spiser av formuen- og at vi har tunge kostnader foran oss.

Eldrebølgen kommer nå for fullt, og forsørgerbyrden vil øke for de som er i arbeid.

Les også: Langsiktige utfordringer som følge av en aldrende befolkning

Fremskrivningen tyder på at det i 2060 vil være 1 pensjonist per 2,5 yrkesaktive.

For staten betyr det enten økte inntekter (les: økte skatter) eller lavere utgifter (les: kutt i velferdsordningen).

- Med dagens pensjonssystem kan dette bidra til at alders- og uførepensjoner fra folketrygden øker fra i underkant av 10 prosent av verdiskapingen i fastlandsøkonomien i dag til nærmere 16 prosent i 2060, tror Finansdepartementet.

Altså: I år går staten med rundt 120 milliarder kroner i underskudd - og hvis vi ikke legger om kursen, snakker vi om minst det doble etterhvert.

Før eller siden må vi våge å ta noen valg, som sommerens debatt om romfolk såvidt har vært innom:

a) Skal vi ha høyere terskel for å bli medlem av Folketrygden?

b) Skal vi begrense innvandringen til grupper som bidrar sterkere i norsk økonomi?

c) Eller skal vi akseptere at det statlige sikkerhetsnettet blir dårligere for oss alle?

NHH-professor Rögnvaldur Hannesson skriver i dagens Aftenposten at den norske innvandringsdebatten er naiv, og at man «skulle tro at det var nokså åpenbart at innvandrere ikke ville slippes inn med mindre de som er i landet fra før tjener på det».

- Har vi behov for flere gatemusikanter, tiggere og lommetyver? spør økonomiprofessoren.

Det er brutalt sagt, men vi har også et brutalt valg: Vil vi akseptere høyere skatter eller dårligere trygdeordninger for nordmenn som en konsekvens av fri flyt av mennesker innenfor EØS-området?

comments powered by Disqus
hits