Siste nytt fra slagordfabrikken

 

LO-nestleder Gerid Kristiansen tror høyresiden har en drøm om skattelette til sølvpuss. Foto: Trond Isaksen.

LOs nestleder Gerd Kristiansen tror kjøp av tjenester i hjemmet handler om skattefri sølvpuss.

Fra slagordfabrikken som ga norsk politikk slagord som «bestemor på anbud» og «stoppeklokkeomsorg» kommer årets slager: Skattelette til sølvpuss.

Fellesnevneren er at slagordene er fordomsfulle, fordummende og avsporende.

Ingen ønsker seg skattelette til sølvpuss. Formuleringen er billig retorikk

Man trenger hverken være liberalist eller blåruss for å lure på om kommunalt ansatte alltid sikrer best eldreomsorg, eller om private kan utføre tjenestene både bedre og billigere.

Det bare virker sånn når slagordfabrikken har vært inne.

Det er tenketanken Civita som har fått LOs nestleder til å se rødt. Det provoserende utgangspunktet er rapporten om sosial jumping, som påviser at innvandrere har hatt markant bedre lønnsutvikling enn resten av Norge.

Poenget er altså at slagordet «sosial dumping» er feil, og at det egentlig er snakk om sosiale hopp for innvandrerne.

I tillegg til å være en kamp om fakta, er det altså en duell om ord: Sosial dumping vrs. sosial jumping.

Språk er makt, og språk kan være tilslørende. Ingen ønsker seg skattelette til sølvpuss. Formuleringen er billig retorikk.

Det saken handler om er at Sverige har hatt stor suksess med skattefradrag for kjøp av enkle håndtverks- og husarbeidstjenester i hjemmet - den såkalte ROT/RUT-ordningen, som ble innført i 2007. RUT (rengjøring, underhåll og tvätt) og ROT (reparasjon, ombygging og tilbygging) ble innført for å stimulere byggebransjen, og for å få svarte hjemmetjenester inn i ordnede former.

Skattereduksjonen gis for halvparten av beløpet, og det er en maksimalgrense på 50.000 kroner.

Ordningen har skapt minst 12.500 nye hvite jobber: ROT ug RUT gir nye hvite jobber

Dagens Næringsliv 10. juli 2012.

I motsetning til hva LOs nestleder tror, så handler det ikke om puss av sølvtøy: Over en million svensker har brukt ordningen.

Ordningen er enkel: Huseier får trekke fra halve arbeidskostnaden på skatten, men beløpene blir samtidig skattepliktig for mottaker.

Staten taper noe hvis huseier har høyere skatteprosent enn tjenesteyteren, men til gjengjeld får man kontroll over en stort svart økonomi som også finnes i Norge.

Dette forslaget ble 22. mai 2012 fremmet av Fremskrittspartiet i finanskomiteen på Stortinget:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre et såkalt ROS- og ROT-forslag for å bekjempe svart arbeid, grov utnyttelse av arbeidskraft («sosial dumping») samt tilrettelegge for økt sysselsetting».

- Gjennom å åpne for at private husholdninger skal få skattefradrag på tjenester som gjøres i hjemmet, bolig og fritidseiendom, vild et kunne føre tila t flere som står utenfor arbeidslivet pga lav eller ingen utdannelse, får en mulighet til å komme seg inn på det formelle arbeidsmarkedet. Vi vet også at flere og flere unge dropper ut av videregående skole og havner som passive mottakere av sosialstønad, mener politisk rådgiver Wenche Storsveen Bjerke fra Fremskrittspartiet.

Forslaget ble forkastet av alle de andre partiene, men Venstre og Senterpartiet har luktet litt på forslaget tidligere.

Her kan du lese saksdokumentene: Innstilling fra finanskomiteen

Utformingen av et skattefradrag for tjenester i hjemmet kan diskuteres. Det finnes gode argumenter mot; blant annet at gevinst på salg av bolig er skattefri i Norge.

Men det viktigste er å ta inn over seg noen tunge kjennsgjerninger:

  • Vi trenger et ordnet arbeidsmarked for ufaglærte.
  • Vi bør akseptere en gråsone inn i arbeidsmarkedet
  • Kjøp av tjenester er en vinn/vinn-situasjon.

Det pussige er at kjøp av historisk «maskuline» gjøremål som maling og snekring er legitimt, mens det er noe moralsk tvilsomt i å kjøpe historisk «feminine» tjenester som rengjøring.

Tilbake til LOs nestleder Gerd Kristiansen, som later som hun tror dette handler om skattelette for puss av sølvtøy.

Hun er utdannet hjelpepleier, men har stort sett arbeidet i fagbevegelsen hele sitt yrkesaktive liv  -  først i Norsk Helse- og Sosialforbund, deretter i Fagforbundet, og siden mai 2009 som nestleder i LO.

Der tjener hun rundt 1,1 millioner kroner i året - eller rundt regnet tre hjelpepleierlønninger.

Jeg antar at LO-nestlederen har folk til å vaske og støvsuge kontoret, og at hun har en krevende jobb med mange arbeidstimer.

Sånn sett ligner hun litt på gruppen hun tror drømmer om skattelette for sølvpuss.

På seg selv kjenner man åpenbart ikke andre.

comments powered by Disqus
hits