Stygg norsk korrupsjon

For statsminister Jens Stoltenberg må det være pinlig at korrupsjonssakene stammer fra halvoffentlige selskaper.

Hvorfor er alle de største norske korrupsjonssakene knyttet til selskaper som er kontrollert av staten?

Den pågående opprullingen av korrupsjon i gjødselgiganten Yara føyer seg inn i et mønster: Alle store korrupsjonssaker som er avslørt i norske selskaper i utlandet, har skjedd i store selskaper med  staten som hovedaksjonær.

  • Statoils Iran-affære endte med bøter på totalt 140 millioner kroner fra norske Økokrim og det amerikanske kredittilsynet (SEC).
  • Hydro ble tatt med buksene nede i Libya, etter å ha betalt en «konsulent» 60 millioner kroner.
  • Yara er avslørt for korrupsjon i India, Libya og Sveits for rundt 100 millioner kroner.
  • Telenor kan ha kjøpt seg inn i en korrupsjonsskandale i India og kan tape 17 milliarder kroner.

Dette er listen over de største korrupsjonssakene. For norske myndigheter må det være pinlig at samtlige selskaper er kontrollert av den norske stat.

Derfor er det så pinlig at Statoil, Hydro, Yara og Telenor er involvert i stygge korrupsjonssaker med flere hundre millioner kroner i utbetalinger i korrupte land.

Hva kommer det av, og hva kan gjøres med det?

I internasjonale undersøkelser regnes Norge som et av verdens minst korrupte land.

Men sakene som nå er avslørt tyder på at bildet er annerledes når vi ser på norske halvoffentlige virksomheter i utlandet.

Jeg har tre hypoteser om hvorfor:

  1. Forretningslivet i land Libya, India og Iran er korrupt.
  2. De norske selskapene spiller etter lokale spilleregler.
  3. Man utvikler en «ser intet, hører intet, sier intet»-kultur.

Når man snakker med folk innen for eksempel shipping, får man høre at utbetalinger på et par prosent i «kommisjoner» til «konsulenter» er helt vanlig.

Det kan dreie seg om smøring, men også om å skalle av en del av fortjenesten til skattefrie postkasseselskaper i skatteparadiser.

Den samme historien får man fra hederlige mennesker som har prøvd å bygge opp legal virksomhet i land som Kina. Bestikkelser og kommisjoner er helt vanlig. Man får knapt utført noe uten å betale de rette tjenestemennene.

Hvis man ser på landene de store norske statsselskapene opererer i, så er de blant verdens mest korrupte regimer.

I tillegg til landene som er nevnt overfor, har vi omfattende virksomhet i land som Angola og Nigeria - og vi er på full fart inn i Russland.

Innen olje stammer den ene korrupssjonssaken fra det tidligere private Saga Petroleum, som ble kjøpt av halvstatlige Hydro og endte opp i Statoil (70 % offentlig eid).

Staten eier nær 60 prosent av Telenor, og har igjen 43 prosent av selskapet som nå rystes av en korrupssjonsskandale - gjødselsfirmaet Yara.

Dette skjer samtidig som norske politikere (med rette) er opptatt av å bekjempe korrupsjon.

Som ett av landene i verden som gir mest i utviklingshjelp i forhold til økonomiens størrelse, har vi en legitim rett til å forsikre oss om at pengene kommer frem til dem som trenger utvikling - og ikke til å utvikle bankkontiene til lokale politikere og byråkrater.

Derfor er det så pinlig at Statoil, Yara og Telenor er involvert i stygge korrupsjonssaker med flere hundre millioner kroner i utbetalinger i korrupte land.

Det bør være viktig å ta fatt i for næringsminister Trond Giske og olje- og energiminister Ola Borten Moe - minst like viktig som å drive symbolrefs av lønnsveksten til noen få ledere.

comments powered by Disqus
hits